Stikkordarkiv: foto

Rundemanen – Fløyen

Etter å ha gjennomført min seiersdans (i hodet) over å ha kommet meg til topps på Rundemanen, så hadde jeg egentlig bare tenkt å snu og gå samme veien tilbake. Men var en del andre folk som fortsatte videre mot Fløyen, og jeg tenkte «hvorfor ikke?», så da ble det Fløyen neste.

img_6085 img_6086 img_6091 img_6100 img_6108

Derfra var det jo bare å gå ned Fløyfjellssvingene og videre hjem, sånn i teorien. I praksis fikk jeg den «fiffe» ideen, om å gå over til Skansemyren og videre derfra. Det måtte jo være mye kortere enn å gå ned til sentrum, og så bort.

I mitt hode så var det bare bort til Skansemyren, og derfra kom man jo inn på Fjellveien, og da kunne jeg jo veien hjem. Problemet var jo at jeg aldri kom meg til Fjellveien. Valgte å ta sjansen på at veien ville lede meg hjem uten så altfor mye omveier. Med hjertet litt høyere opp i halsen enn jeg hadde tenkt, så kom jeg meg etter hvert over i kjente trakter. Kom meg nesten hjem før det begynte å regne, men selv det kunne ikke ødelegge følelsen av en fin tur.

Tarlebøvannet – Rundemanen

Andre «etappe» av turen var fra Tarlebøvannet og opp til Rundemanen. Jeg trodde det skulle være en sånn turkasse der oppe, som man kan skrive navnet sitt i. I følge internett så skulle det være det ved masta, men jeg fant den ikke. Mulig jeg tok helt feil mast. Enda godt jeg hadde kamera, så jeg kunne bevise min tilstedeværelse. Hvis jeg først går opp på et fjell så skal det jaggu finnes bevis.

img_6051 img_6055 img_6058 img_6066 img_6077

Svartediket – Tarlebøvannet

For en stund siden så gikk jeg en fjelltur. Tok med meg kameraet som vanlig, og tok masse bilder. Har virkelig prøvd å sortere ut, men endte likevel opp med en del, så har valgt å dele inn turen i tre etapper med bilder fra hver etappe.

Den første etappen var (Kronstad-) Svartediket – Tarlebøvannet. Jeg bodde jo der før, så er litt flaut at jeg først etter at jeg flyttet derfra faktisk gikk opp til Tarlebøvannet. Har gått et stykke innover, men aldri helt opp.

img_5990 img_5991 img_6036 img_6037 img_6042

Hvordan jeg komponerer bilder: natur (#1)

Jeg tar en del bilder av naturen. Blomster, blader, kongler, steiner, you name it. Dere som har fulgt meg en stund eller bladd i fotograferingskategorien vet det. Jeg tenkte nå å dele litt om hvordan jeg går frem når jeg tar slike bilder, min kreative prosess kan man kanskje kalle det.

Det første som jeg tenker på er hvilken avstand til motivet som er egnet. Som regel går jeg ganske nærme motivet. La meg illustrere hvorfor med et par bilder:

Den kreative prosessen (4)Den kreative prosessen (2)

På det øverste bildet står jeg egentlig ikke så veldig langt unna, men nok til å få med alt innenfor den nærmeste kvadratmeteren. Det er mange elementer i bildet som slåss om oppmerksomheten, ingen klar enhet i form av fine linjer, og det er rett og slett kaos. Vi kan si at det er et rotete bilde.

På det nederste bildet har gått en del nærmere, og får dermed mindre rot/støy i bildet. Det er færre ting som krever oppmerksomhet og dermed er det mer behagelig for oss å se på bildet.

I tillegg til avstanden må man se på vinkelen, og omgivelsene. Selv om du er nærme motivet kan det være mange ting i bildet som virker forstyrrende. Så da prøver hvert fall jeg å finne en vinkel som gir relativt nøytral bakgrunn. Det kan være blader og gress, med liten dybdeskarphet så alt rundt motivet blir grønt og uskarpt, og motivet dermed blir fremhevet. Igjen et par bilder for å vise hva jeg mener:

blomster 014 blomster 027

Det øverste bildet er helt ok. Jeg har gått ganske nære og «luket» vekk en del rot fra bildet. Det er et slags hovedmoment i bildet. Men det er også flere mindre momenter i bildet. Det nederste bildet har jeg funnet en annen vinkel å ta bildet i, slik at jeg kun har et hovedmoment i bildet. Her må man rett og slett gjøre en personlig vurdering av hva man vil få frem med bildet sitt. Det øverste bildet er kanskje mer et stemningsbilde som sier sommer og blomster, mens i det nederste har man fokusert på å ta bilde av selve blomsten.

Hvor fotogene er ikke forglemmegeier? Kunne tatt bilder av de i en hel evighet!