Når jeg begynte med blogg så var det mest for å kunne holde venner langt unna oppdatert. Vi så hverandre ikke så ofte, så ville gjerne si litt om hva jeg brukte dagene mine på uten å gi de et eviglangt referat hver gang jeg så de.

I tillegg så liker jeg å skrive, så brukte det som en anledning til å bli flinkere til å skrive. Både den formelle delen av det med grammatikk og alle andre sånne fine ord som man bruker på sånt. Du vet; morfologi, semantikk og syntaks osv. Men også den litt mer kreative delen, med å få tekster til å være litt interessante, kanskje humoristiske, og ikke alltid den samme sjangeren hele tiden.

Senere som fotointeressen min ble større og større så ble det en arena til å vise frem bilder, inspirasjon fra andre fotografer og ikke minst Bjerkelyåret. Bjerkelyåret og her i Bergen har også tilknytning til punkt en nå som familien min også følger litt mer med.

I tillegg så er det en motivasjon til å gjøre ting. Jeg har jo ikke så lyst til å skrive «I dag har jeg vært på skolen. Der lærte vi om syntaks. Etterpå dro jeg hjem og spiste middag. Og nå blogger jeg. Hva har dere gjort i dag?». Derfor prøver jeg å gjøre noe litt mer spennende (nesten) hver dag så jeg har noe å skrive om. Med andre ord; hverdagen blir litt mer spennende og interessant, man motiverer seg selv til å få noe ut av dagen og kanskje motiverer andre i samme slengen.

Jeg har også begynt å bruke bloggen som en informasjonskanal. Jeg møter stadig vekk folk som har spørsmål om det å være hørselshemmet eller tegnspråk, men ikke alle har en i vennegjengen eller familien de kan spørre så lager da videoer og skriver tekster om det så folk kan se litt her. Jeg skriver også om de sidene man kanskje ikke alltid legger merke til eller tenker over, som det jeg skrev om første skoledag, men som kan utgjøre en forskjell hvis folk legger merke til det. Kanskje noen leste det innlegget, og møtte noen med hørselsproblem på skolen og bidro litt til å få vedkommende til å føle seg mer inkludert.

Men samtidig som alle disse grunnene er de viktigste og de som får meg til å blogge så ville de kanskje ikke spilt noen rolle hvis det ikke hadde vært for dere. Litt av motivasjonen til å skrive en morsom tekst eller lage en tegnspråkvideo er jo at noen skal se det og ha glede og/eller nytte av det. Så tusen takk til alle dere som er innom her i blant og får meg til å føle meg litt verdsatt på en helt vanlig dag.

I tillegg så er det jo veldig gøy å kunne bla tilbake og se alle tingene man har gjort, tingene man har skrevet, bildene man har tatt og øyeblikkene som var så viktige.

Bloggboka mi – her holder jeg oversikt over innleggene mine. Har også en bloggmappa med ideer, tips og planer, men er kanskje ikke så interessant for dere og se alt dette så bare la ved disse to (fem) bildene.