Som praksisstudent har jeg definitivt fått børste støv av en del kunnskap fra mine yngre dager. Ikke alt som er like lett å forklare når man selv må grave seg langt inn i «arkivskapet» i hjernen for å finne den nødvendige kunnskapen. Hender til og med at ting er så lett at jeg tenker at jeg husker det feil, for det kan jo ikke være så lett, eller? Så når elevene spør om tusenplass, gangetabeller og negative tall så begynner jeg å forklare det, og så begynner jeg å tvile på meg selv og så forklarer jeg saktere og saktere, mens jeg samtidig prøver å sniklese i arbeidsboka deres for å få en bekreftelse på at det jeg sier er rett.

I andre fag så planlegger jeg til og med timen før den starter, så tar helt av med notater og tegninger. Ingen overraskelse der. Bruker mer tid på tegne enn å lese i boka føler jeg. Men så lenge det blir klart til timen så må det vel være greit.