Etter å ha gjennomført min seiersdans (i hodet) over å ha kommet meg til topps på Rundemanen, så hadde jeg egentlig bare tenkt å snu og gå samme veien tilbake. Men var en del andre folk som fortsatte videre mot Fløyen, og jeg tenkte «hvorfor ikke?», så da ble det Fløyen neste.

Derfra var det jo bare å gå ned Fløyfjellssvingene og videre hjem, sånn i teorien. I praksis fikk jeg den «fiffe» ideen, om å gå over til Skansemyren og videre derfra. Det måtte jo være mye kortere enn å gå ned til sentrum, og så bort.

I mitt hode så var det bare bort til Skansemyren, og derfra kom man jo inn på Fjellveien, og da kunne jeg jo veien hjem. Problemet var jo at jeg aldri kom meg til Fjellveien. Valgte å ta sjansen på at veien ville lede meg hjem uten så altfor mye omveier. Med hjertet litt høyere opp i halsen enn jeg hadde tenkt, så kom jeg meg etter hvert over i kjente trakter. Kom meg nesten hjem før det begynte å regne, men selv det kunne ikke ødelegge følelsen av en fin tur.