Etter lunsj på onsdag så dro vi til Mary and Martha bible school. De ønsket oss velkommen med dans og sang, også forklarte de velkomstritualene til santalfolket før de ga oss.. noen som vil gjette? …blomster! Rektorinnen fortalte så om skolen – på santali.. så da var det bare nikk og smil, også fortalte tolken vår det samme på engelsk. De avsluttet presentasjonen med flere sanger og litt dans, før vi takket for gjestfriheten med å synge en sang vi også. Så ble vi tatt med på en omvisning, vi fikk se inne på internatene, og jeg har bestemt meg for å aldri klage på internatene på Bjerkely igjen.

Etter det fikk vi litt fri mens de laget mat til oss, og vi benyttet anledningen til å ta litt bilder på området, slappe litt av og prate litt. Så var det mat, og ingen av oss ble så veldig betrygget da Trygves reaksjon på maten er «eh..eh-he..ja..sukkersvamper..» og han ville ikke utdype det så veldig heller og svarte ikke på spørsmål på om det var godt eller vondt. Siden da har jeg spist sukkersvamp tre ganger og deler egentlig hans reaksjon, og vet fremdeles ikke helt hve jeg synes. Det smaker ikke vondt, men det er jo ikke godt heller. Det er egentlig bare spesielt.

Før jeg avslutter innlegget så vil jeg fortelle litt om hva som skjedde på kvelden. Det har seg sånn at hver onsdags kveld samler noen av de som bor på området seg for en felles bønnestund. Lederen starten med å ønske oss velkommen til menigheten, selv om det bare var denne ene gangen. Vi fikk utdelt salmebøker på santali og sang med så godt vi kunne. Så holdt lederen andakt på santali som vi egentlig skjønte ingenting av, men var jo en opplevelse det også. Så sang vi en salme til også var det over. Noen av oss synes salmebøkene var veldig interessante og Ellen fant en sang hvor det stod «norwegian» i en fotnote og spurte seg for. Det viste seg å være en julesang som var oversatt til santali fra norsk, og de endte opp med å sitte og synge den. På santali selvsagt.