På tirsdag (den 29.) så begynte vi dagen med å fylle ut «Arrival report of foreigners» skjemaer som vi tok med ned til politistasjonen sammen med passene våre. Da vi var på vei til politistasjonen så fikk vi et og annet blikk, Dumka er ikke akkurat det stedet som er mest kjent for sin turisme så det er veldig uvanlig med hvite mennesker her. Inne på politistasjonen sjekket de skjemaene, passene og visumene våre, og ønsket oss velkommen til Dumka og håpet at vi ville ha et fint opphold her. Da vi kom ut igjen fra politistasjonen slapp vi ikke like lett unna, da var både avisen og TV-reportere på plass og når noen begynner å gi oss oppmerksomhet så er det tydeligvis fritt frem for stirring, hvisking og peking, men vi tok det med et smil.
Tilbake på Bandojuri spiste vi lunsj og slappet av litt. Etter lunsj dro vi inn til Dumka, men ikke på hvilken som helst måte, men med sykkeltaxier/rickshawer. Vi klarte ikke helt å bestemme oss
for om det var mest morsomt eller mest skummelt, men vi kom oss inn til sentrum. Planen for turen var å kjøpe klær og litt snacks, men når vi kom over store, tjukke pledd så ofret vi gladlig noen rupi for et par av de. Huset vi bor i kan ikke skryte på seg å være varmt så vi hadde våknet flere ganger om natten for å få ullteppene vi hadde til å avgi mer varme. Forgjeves… men med de nye
teppene våre har det faktisk blitt litt for varmt, men vi klager ikke.
Vi ruslet litt rundt i byen som vi ønsket (i grupper på tre og tre selvfølgelig) og kjøpte de tingene vi trengte (les: ville ha). Det er ikke så mye å se i Dumka så vi fant fort en rickshaw som kunne ta oss med tilbake. Dessverre for oss kunne ikke sjåførene våre engelsk og vi er hvite, «naive» turister så de bestemte seg jo for å svindle oss. Ananda og jeg prøvde å gi 20 rupi som vi hadde gitt for
turen til Dumka, men sjåføren vår gikk ikke med på det og ble litt irritert. Vi prøvde å holde prisen så lav som mulig, men måtte til slutt gå med på 60 rupi. Litt irriterte var vi over å ha blitt svindlet, men da de andre kom og fortalte at de hadde gitt både 100 og 120 rupi så lo vi av hele greia. 60 rupi er jo
uansett småpenger for oss.
Resten av kvelden gikk med til mat, ligretto, lesing og kos.