Først vil jeg poengtere at jeg ikke mener noe vondt med noe jeg skriver, og hvis noe av det jeg sier her skulle være støtende eller blasfemisk så er det ikke meningen å såre noen. 

Jeg synes religion er fascinerende og har stor respekt for religion. Men jeg har ikke den evnen til å kunne hengi meg til en Gud eller en høyere makt. Jeg tror fornuften og logikken min ødelegger muligheten til å ha et forhold til Gud eller religion. Jeg klarer ikke å tro på at Moses og jødene kom unna egypterne fordi Noe eller Noen delte Rødehavet i to for dem. På den annen side så er de vitenskaplige forklaringene ikke helt vanntette heller. Men summen av alle mirakuløse ting /undere er litt for mange til at jeg klarer å akseptere de. Samtidig kjenner jeg jo flere som tror på Gud som heller ikke tar alt i bibelen bokstavelig, og har en litt annen virkelighetsoppfatning enn for eksempel pinsevenner.

Igjen; det handler da om muligheten/evnen til å kunne hengi seg til tanken om en Gud. I blant så tenker jeg at når det er så mange mennesker som tror på Gud/Allah/Vishnu eller en annen høyere makt så må det jo være noe. Noe som jeg har gått glipp av. Men jeg må likevel ha noe konkret, et bevis på at Gud virkelig finnes. Tingen er jo at der noen ser Gud så ser jeg noe annet, så jeg «ødelegger» bevisene kan man si. For eksempel så ser jeg ikke på mennesker og tenker at vi er Guds skaperverk, men at det utrolig hvordan evolusjonen har kommet frem til dette. Må sies at jeg ikke tenker på det hver gang jeg ser et menneske altså. 

Kort sagt så utelukker jeg ikke at Gud eller at det finnes noen høyere makt, men jeg er ingen troende og Gud har ingen del i mitt liv. Er kanskje det som kalles agnostisisme? Er så dårlig på alle disse begrepene. Det var i hvert fall litt om mitt syn på religion.

Jeg kunne sikkert skrevet mye mer om temaet, men det hadde gått over til et litt bredere spekter. Som folk som konfirmerer seg i kirken selv om de ikke tror på Gud..er det bare meg som irriterer meg over disse menneskene? Jeg synes det er så respektløst ovenfor Gud og kirken. Men nok om det. (Jeg hadde forresten en humanistisk konfirmasjon fordi det ligger nærmere mitt livssyn, siden vi var inne på temaet).

Fortell meg gjerne om deres syn på religion og Gud. Jeg synes dette temaet er så spennende og kunne sikkert diskutert det i timesvis.