Tror jeg har skrevet sånn 1000 ganger at jeg har den beste familien i verden. Men dere klarer vel en gang til? Skal prøve å ikke skrive inn i evigheten, selv om det er mye å si om dem. Familien min er da pappa, mamma, storesøster, meg og lillebror.

Pappa – Av pappa har jeg lært å bake boller og skifte dekk på bilen. Pappa kan sånn omtrent alt som er å vite (i følge meg i hvert fall) så hvis det er noe jeg lurer på så kan jeg alltid spørre han. Han vil gjerne at vi skal klare ting selv så når det er noe vi skal gjøre eller finne ut av så dytter han oss i gang med litt tips og så prøver vi litt selv, med kanskje litt veiledning. Så når vi har klart noe så føler vi oss så flinke selv om vi kanskje ikke hadde klart det hvis ikke pappa hadde vært der.

Mamma – Fra mamma har jeg arvet min kreative side og muligens min evne til å få rommet mitt til å plutselig være rotete? Mamma er også den som er flink til å si sin mening; hvis jeg har tatt et bra bilde eller skrevet en god tekst så sier hun det til meg. Hvis den nye genseren jeg kjøpte har en fin farge så sier hun det til meg. Hun sier det og så hvis den ikke er så fin, så hvis jeg har henne i nærheten så spør jeg alltid om hva hun synes om noe så jeg ikke lurer meg selv.

Mamma og Pappa – De har vært flinke til å lære oss selvstendighet, høflighet og det å ha det gøy. De oppmuntrer oss og interessene våre og støtter oss i de valgene vi gjør. Jeg har et godt forhold til foreldrene mine (og det tror jeg de andre også har). Når jeg er hjemme så synes det er fint å kunne sitte på kontoret til mamma og bare prate eller spille spill sammen. Jeg vil jo omtrent at vi skal være sammen alle sammen for alltid – reise på ferier sammen, feire jul sammen og gruppeskype hver dag (det har jeg fremdeles til gode at skal skje en eneste gang, men er jo lov å drømme).

Storesøster – Søsteren min er den jeg snakker med når det skjer noe bra, eller noe dårlig eller bare fordi jeg har lyst. Vi ringer hverandre som regel i hvert fall en gang i uken. Sender brev og koselige ting i posten. Vi kan gå på cafe eller sitte hjemme og strikke med en god kopp varmt drikke. Hun er flink til å bry seg og ta hensyn – hun bruker tegnspråk, snakker med meg når ting er vanskelig på skolen eller utenfor, prøver å inkludere meg når vi er på noe, viser at hun er glad i meg og kjøper sjokolade.

Lillebror – Han får meg til å le, til å føle meg verdsatt og har (nesten) alltid litt tid til meg. Vet ikke hvor mange ganger jeg har spurt om jeg kan sitte på rommet hans sammen med han, men det er i hvert fall maaaaange og han sier nesten alltid «ja, det er helt greit». Hvis jeg vil spille dataspill så sier han nesten alltid «ja, vi kan ta et par runder». Han kan tulle og skjære grimaser til jeg har så latterkrampe at jeg nesten ikke klarer å puste mer. Han har alltid en sang eller to jeg bare må høre, så vi kan sitte der og høre på musikk.