På søndag så tok Tone meg med til Stoltzen. Jeg hadde aldri gått der før, bare hørt om alle trappene som går til toppen. Det jeg tydeligvis ikke hadde fått med meg var hvor bratte noen trapper var, og hvor store enkelte av disse trappetrinnene var. Følte til tider at jeg klatret mer enn jeg gikk. Med litt høydeskrekk på toppen av det så skulle det ikke så mye til før pulsen var langt over hvilepuls for å si det sånn. Men Tone var veldig tålmodig og oppmuntrende, så selv om det ikke gikk så fort, så gikk det hvert fall fremover.
Etter å endelig ha kommet opp alle trappetrinnene, så var det bare å komme seg bort på utsiktspunktet og nyte mestringsfølelsen, utsikten og sola.
Da vi følte oss klare for en ny økt så gikk vi innover mot Storevatnet og derfra videre mot Fløyen. Dette var en langt mer behagelig økt med ingen skumle skrenter og kanter, men idyllisk natur og fine turveier. Vi tok en liten pause på Fløyen, hvor vi spiste årets første is, sittende på en benk i solen. Etter det var det bare å gå ned Fløysvingene til vi var i sentrum igjen. Litt slitne i beina, men godt fornøyde med en lang og fin tur i solen.
Sentrum – Stoltzekleiven – Fløyen – Sentrum tok oss omtrent 3,5 time inkludert pauser*. Med andre ord, en perfekt søndagstur.
*Fotopauser, vannpauser, ispause, se-på-den-fine-utsikten-pauser, oi-her-var-det-litt-skummelt-pauser, la-oss-slippe-fordi-disse-gærningene-som-jogger-opp-pauser og hvilepauser.
