Stikkordarkiv: tone og jeg

Som om jeg aldri bodde her…

De siste dagene før man flytter fra et sted så går det fra å se bebodd ut til å se minimalistisk ut, før det til slutt ser ut som man aldri har bodd der. Skoene i gangen og kofferten ved døren er det eneste igjen.

Origamisvaner i taket. På tide å ta de ned... Bare to plagg i klesskapetNå er det nesten tomt. Nesten litt for tomt.

Ikke helt som å si farvel til en god venn, men likevel vemodig. 296 dager fra vi kom med alle tingene våre til vi gikk ut døren for siste gang. Husker vi kom hit sent på kvelden, men vi var så klare for å bo her at vi begynte å pakke ut med en gang og snakket om vi skulle gjøre her, så klokka ble både to og tre før sengene ble tatt i bruk. Siden da har dette vært vårt hjem, men nå er det tid for å finne nye steder og oppleve nye ting.

Adieu. Farewell. αντίο.

Gatelangs på Sydnes

byvandring 147 I dag gikk Tone og jeg en tur i byen. Vi gikk opp på Dragefjellet, ned mot Nøstet og så bort til Strandgaten. For en gangs skyld så var det Tone, og ikke meg som var kjent i området. Jeg kan ikke huske å ha vært i dette området en gang, så Tone fungerte som lokalguide. «Bort der så ligger det et bibliotek, og her borte ligger juridisk fakultet».

byvandring 156

byvandring 180 byvandring 189

Lysfesten i Bergen

For en liten stund siden var det lysfest i Bergen. Jeg synes lysfesten er noe av det fineste i førjulstiden her i Bergen. Det er kanskje litt folksomt så du må albue deg frem, og det er umulig å ta få ledig plass på en buss i sånn to timer etter lysfesten. Men så flott at folk samler seg for en kveld, alle faklene, julesanger over høyttalerne, og min favorittdel – det store fyrverkeriet som avslutter kvelden. Tok med meg Tone, og tror ikke hun egentlig hadde innsett hvor mange mennesker som bor i Bergen, eller hvor mye fyrverkeri man kan fyre løs på noen minutter.

november 2014 084 november 2014 089 november 2014 095 november 2014 106

Etter at kruttet var fyrt av og røyken fant andre steder å være så skulle jo alle bergenserne i byen hjem samtidig. Tone og jeg fant ut at vi ikke trengte å dra hjem så fort, så først stod vi ved vannet og så på lysene som speilte seg i vannet og snakket om livet og sånt. Så tok vi en rusletur gjennom skostredet og noen andre veier vi ikke hadde gått før, men kom oss på en eller annen måte rundt til dit vi skulle. En tur på butikken for å kjøpe middag, og ikke overraskende var halve byen på butikken også. Okei da, kanskje ikke halve byen, men stod en stund i kø med de tre tingene jeg skulle ha.

På bussholdeplassen så vi en stund på alle de fulle bussene som ikke hadde plass til oss eller noen andre for den saks skyld. Så sa jeg: vi går hjem, det er ikke så langt. Så da gikk vi hjem, som de rebellene vi er. Da vi kom hjem lagde jeg en mental huskelapp til meg selv om å trene litt mer i 2015, for det kan ikke være så slitsomt å gå noen bakker. For å trøste meg selv så liker ikke Tone de bakkene heller, og hun har trent i mange år. Men selv med en liten bakke, så var det en fin kveld, og jeg gleder meg allerede til neste år.