Stikkordarkiv: kolkata

Att og fram x 2

Søndagen (den 27.) hadde vi fri før lunsj så noen av oss hadde tenkt til å få unna litt av shoppingen. Silje trengte kortbukser og Line og jeg trengte en indisk drakt til hver. Vi skulle være så effektive, og få gjort alt vi måtte før lunsj så vi dro rett etter frokost. Vi var dessverre litt for effektive for vi var der før butikkene åpnet, så da var det bare å gå tilbake til BMS og glo i veggen et par timer. Rundt klokken ti skulle også de andre ut så vi slo følge med dem til markedshallen. Ikke alle butikkene hadde åpnet, men de to butikkene vi skulle til kjente oss nok igjen og hadde tidenes raskeste åpning av butikken sin ever og vinket oss inn. Mens vi ventet på at draktene skulle bli sydd gikk vi på Westside litt lenger ned i gaten og jeg kjøpte meg en kjole (til).

Klokken to var det fellesprogram. Vi hadde tenkt oss til Mother’s house, men det åpnet ikke før tre så vi prøvde oss på et barnehjem lenger ned i gaten. Viste seg at ikke det heller åpnet før tre, men vi fant noen benker til å sitte på. Tre ble halv fire før vi fikk komme inn, men vi fordrev tiden med snakking så det gikk helt greit.

Vi ble først tatt med til avdelingen for utviklingshemmede, så videre til småbarnsavdelingen hvor vi fikk leke litt med ungene. Til slutt fikk vi være med ut til lekeplassen og leke med de litt større barna. Der leket jeg med ei jente, vi snurret karusell og laget armbånd av bladstilker. Etter litt leking ble fellesprogrammet erklært for avsluttet. De som ville kunne bli der litt lenger, og de som ville kunne dra. Noen av oss dro da til Mother’s house. Det er stedet hvor Mor Teresa bodde og jobbet. Graven hennes er også der. Vi så på rommet hennes, leste litt om nonneordenen som jobbet der og besøkte graven hennes. Da vi følte oss ferdig der dro vi til Park Street for å spise og ordne indiske simkort til Trygve og Elise.

IMG_9584 IMG_9596 IMG_9615 IMG_9621

 

Republic day

Den 26. begynte vi dagen med å dra til Kali tempel. Siden det var nasjonaldagen så var tempelet fullt og vel så det. Køen var evig lang så vi bestemte oss for å ikke gå inn, men fikk en liten omvisning ute av en lokal. Han forklarte at folk ofret blomsterkranser til Kali. Også var det eget rom hvor de ofret geiter… Vi var lettet over å slippe å se det, men det var jo flere geiter på området og følte et lite stikk i hjertet hver gang vi så en av dem.

Vi tok metroen tilbake til sentrum. Vi hadde egentlig tenkt oss til Victoria Memorial, men en vakt med dårlig engelsk ordforråd sa noe om at det var stengt. Vi prøvde å se om vi fant en annen inngang for å få litt mer informasjon av noen som faktisk kunne engelsk. Før vi kom så langt kom vi til en slette/park hvor folk strømmet inn. Tydeligvis noe som skjedde der så vi slo følge med de. Rundt om i parken var det fotball, cricket, sukkerspinn og ballonger. På den andre siden av parken var det en parade av militærgrupper og korps. Langs etter denne veien så var det laget «tribune» hvor folk kunne se på paraden så vi stilte oss der en stund og så på paraden.

Paraden var litt ensformig så vi bestemte oss for å finne på noe annet. Vi gikk ut av parken og delte oss i to grupper. En gruppe gikk til Park Street og en gruppe gikk til New Market. Dessverre for min gruppe var mesteparten av New Market stengt på grunn av nasjonaldagen, men vi kikket litt i de som var åpne før vi gikk for å spise lunsj.

Vi bestemte oss for KFC og dagens høydepunkt for meg kom her, for alle som jobbet på KFC var døve/hørselshemmede og kommuniserte med skilt og tegnspråk. Hjertet mitt hoppet opp og ned av glede. Det er tilrettelegging av arbeidsplassen det. For å bestille mat pekte man på et menyskilt som lå på disken og de pekte på skjermen for å vise hvor mye man skulle betale. For alle kundene virket dette helt dagligdags og som jeg senere fant ut så var det sånn på flere KFC-avdelingeri Kolkata (Noen steder jobbet det også hørende i tillegg).

Etter lunsj ruslet vi gjennom byen, stoppet der vi ville og etter hvert var vi tilbake på BMS, hvor vi bodde. Der testet jeg dusjen, som var så som så, men man ble våt og i det minste litt renere, så den ble godkjent. Med godkjentstempel var plutselig hele rommet i dusjkø. Etter at alle hadde dusjet satte vi oss i hagen og leste, skrev postkort, prøvde å bli bestevenner med fuglene og tok bilder. Etter hvert som solen gikk ned og det ble kjølig trakk vi oss inn igjen.

Klokken seks var det middag på Macumba for alle sammen. På vei ditt trodde vi for et lite sekund at vi skulle dø, da taxisjåføren begynte med å kjøre i motsatt kjørefelt til voldsomme protester fra bilene som faktisk kjørte i den kjøreretningen, men tilslutt kom vi oss til en åpning hvor vi kunne komme over i riktig kjørebane…puuh.. ble ikke så mye bedre av at han insisterte på å kjøre i hva som må være de trangeste gatene i byen, evt. feil vei i en enveiskjørt gate som jeg trodde først. Men vi overlevde og etter et godt måltid var skrekken borte også.

Tilbake på hotellet vasket Silje, Line og jeg skittentøyet vårt i en bøtte på badet. Siden dette var første gang vi gjorde noe lignende lo vi mer enn vi vasket, eller det føltes sånn i hvert fall. Etter hvert ble det litt mer vanlig, men hvor rent tøyet faktisk ble kan man sikkert diskutere.

 

IMG_9514-001 IMG_9528 IMG_9525IMG_9540IMG_9537IMG_9571IMG_9581