Første dagen var en dag for å komme over kultursjokket. Innse det faktum at uansett hvor du går, uansett når på døgnet vil det være folk der. Folk bor overalt. Overalt inkluderer gaten, så når du går på et fortau går du antageligvis på soverommet, badet eller kjøkkenet til en familie på 5 eller 6 personer. Du må konstant kikke ned for å være sikker på at du ikke tråkker på noen som sover eller kikke bort for å ikke forstyrre personen som dusjer ved siden av deg når du venter på grønn mann. Du må kjempe mot samvittigheten din når tre barn i fillete klær rekker ut en hånd og ber om en bedre fremtid og alt du kan gjøre er å ignorere dem og gå videre. Jeg hadde så lyst til å bare tømme lommeboken min i hendene dems, men gjentatte beskjeder om å ikke gi noe fordi disse barna har alternativer som vil gi dem skolegang, mat og tak over hodet, men at på grunn av naive turister så velger de å gå gatelangs og tigge istedet.

Innse at rødt lys ikke nødvendigvis betyr at bilene stopper, men at de kanskje har vikeplikt for de bilene som da har grønt lys. At stripene på veien som indikerer kjørebaner og ulike filer egentlig bare er til pynt. En opprinnelig tofelts kjørebane fungerer fint som en femfelts også. Tuting brukes hele tiden. Hele tiden. Det er en type tuting for «jeg vil forbi», en annen for «nå kjører jeg forbi», en tredje for «du er idiot som bare kjører i 50», og to-tre ullike typer tuting når man bremser, «jeg bremser fordi jeg må», «jeg bremser fordi du kom i veien» og «krise-bremsing for å ikke kjøre på noen» også videre, dere trenger vel ikke hele tute-ordboken, gjør dere? Bare et lite tips, overlat kjøringen til de lokale, ikke lei bil hvis du skal på ferie i India!

Bønnetid. De blokkerte fortauet, og hele den ene kjøreretningen. For oss kom det som en overraskelse, men de lokale ventet tålmodig i kø eller kjørte en annen vei så tydeligvis ikke noe uvanlig.

Ikke det beste bildet, men var sikkert tusen ledninger festet til hver stolpe, fullstendig kaos…