Den 28. var dagen hvor vi skulle reise fra Kolkata til Dumka. Vi våknet halv seks..gjesp.. og klarte på mirakuløst vis og ikke sovne igjen så vi stod klare med bagasjen kvart over seks. Så når taxiene kom så var det bare å trykke inn bagasjen og kjøre til togstasjonen. Rundt åtte – halv ni så kom toget så vi fant våre seter i vogn c1, fikk stuet bagasjen opp på hattehyllene (lettere sagt enn gjort) og satt oss. Togreisen var på litt over fire timer og vi slo i hjel tid med lesing, soving, fotografering og prating.

Det jeg synes var det rareste på denne turen var at på stasjonene kom det på mange selgere som gikk gjennom vognene og prøvde å selge varene sine. Varene var alt fra chips, til leker og egg. Under hele togturen gikk det en chaiwalla att og frem på toget og han fant noen gode kunder i noen av oss. (Chai er te med melk.)

Klokken ett var vi fremme på stasjonen vi skulle av på. Vi ble fortalt at stedet vi skulle
bo på var en kjøretur unna. Hva det ville si visste vi ikke, men vi var mest opptatt av de dårlige veiene og landskapet som var et helt annet enn det vi hadde sett så langt på turen. Her så vi skoger, landbruk, landsbygda og folkene som bodde der. To timer senere var vi i Dumka på Bandojuri Mission, hvor vi skulle bo. Første inntrykket var at det var et stort murhus, uten varme og
elektrisitet. Det inntrykket har forbedret seg en del siden da.

Først ble vi servert middag – ris og potetcurry, som forøvrig også er menyen til alle andre måltider også, med unntak av frokost. Etter mat viste Trygve oss rundt i huset før vi fikk litt fritid til å pakke ut, slappe av eller hva vi måtte ønsket. Noen av oss tok med oss kameraene ut på oppdagelsesferd på området. Vi bor nemlig inne på et område hvor det bor en del andre, og det er en kirke, en
skole, internat og litt forskjellige andre ting. Tilbake i huset tok Trygve oss med opp på taket. For å komme dit må vi opp noe som må være verdens skumleste trapp. Jeg var sikker på at det var her jeg skulle dø fra jeg gikk opp på det første trinnet. Men heldigvis var det bryet verdt når vi kom opp. Hadde det ikke vært for myggen og kulden når mørket kommer så hadde vi sikkert bodd der oppe.
Så før vi bli spist levende så bet vi tennene sammen og gikk ned igjen samme veien som vi kom.

Klokken seks gikk vi bort på internatområdet og snakket med barna som bodde der og prøvde å bli litt kjent med de. Resten av kvelden gikk med til kos og ligrettospilling før vi tok tidlig kvelden.