Forfatterarkiv: Ingrid Strand

Hvordan jeg komponerer bilder: natur (#2)

Som et oppfølging fra innlegget i går vil jeg bare poengtere at når jeg sa at det første du må tenke på er avstand, så mente jeg ikke at jo nærmere du går jo bedre er det. I eksemplene i går så gikk jeg nærme fordi med det motivet så var det som ville gi best resultat (i min personlige mening).

Men når jeg sier at du må tenke på avstanden vil det si at du må tenke over og vurdere hvilken avstand som vil være gunstig for det du vil ta bilde av. Selvfølgelig snakker vi ikke kjempestore avstander, for da er du over i landskapsfotografering, og ikke det jeg kaller naturbilder.

Landskapsbilder vs. naturbilder:

blomster 050 blomster 001

Noen motiver egner seg nesten bare for litt avstand (f.eks. 1 meter avstand), noen motiver egner seg nesten bare hvis du er ganske nærme, mens noen egner seg for begge deler. Det er bare å prøve seg litt fram, og se hva du synes blir fint.

blomster 017blomster 022blomster 018

 

Hvordan jeg komponerer bilder: natur (#1)

Jeg tar en del bilder av naturen. Blomster, blader, kongler, steiner, you name it. Dere som har fulgt meg en stund eller bladd i fotograferingskategorien vet det. Jeg tenkte nå å dele litt om hvordan jeg går frem når jeg tar slike bilder, min kreative prosess kan man kanskje kalle det.

Det første som jeg tenker på er hvilken avstand til motivet som er egnet. Som regel går jeg ganske nærme motivet. La meg illustrere hvorfor med et par bilder:

Den kreative prosessen (4)Den kreative prosessen (2)

På det øverste bildet står jeg egentlig ikke så veldig langt unna, men nok til å få med alt innenfor den nærmeste kvadratmeteren. Det er mange elementer i bildet som slåss om oppmerksomheten, ingen klar enhet i form av fine linjer, og det er rett og slett kaos. Vi kan si at det er et rotete bilde.

På det nederste bildet har gått en del nærmere, og får dermed mindre rot/støy i bildet. Det er færre ting som krever oppmerksomhet og dermed er det mer behagelig for oss å se på bildet.

I tillegg til avstanden må man se på vinkelen, og omgivelsene. Selv om du er nærme motivet kan det være mange ting i bildet som virker forstyrrende. Så da prøver hvert fall jeg å finne en vinkel som gir relativt nøytral bakgrunn. Det kan være blader og gress, med liten dybdeskarphet så alt rundt motivet blir grønt og uskarpt, og motivet dermed blir fremhevet. Igjen et par bilder for å vise hva jeg mener:

blomster 014 blomster 027

Det øverste bildet er helt ok. Jeg har gått ganske nære og «luket» vekk en del rot fra bildet. Det er et slags hovedmoment i bildet. Men det er også flere mindre momenter i bildet. Det nederste bildet har jeg funnet en annen vinkel å ta bildet i, slik at jeg kun har et hovedmoment i bildet. Her må man rett og slett gjøre en personlig vurdering av hva man vil få frem med bildet sitt. Det øverste bildet er kanskje mer et stemningsbilde som sier sommer og blomster, mens i det nederste har man fokusert på å ta bilde av selve blomsten.

Hvor fotogene er ikke forglemmegeier? Kunne tatt bilder av de i en hel evighet! 

Uke 23

Fine hendelser som har skjedd denne uken: 

– Jeg har reist hjemhjem. Det er fint i byen, men det er noe helt eget å komme hit med grønne jorder, åser og skog så langt øyet se. Og ikke minst familien min da selvfølgelig.

– Motivasjonen til å blogge kom over meg, og jeg har brukt tid på å komme på ideer til blogginnlegg, ryddet opp i kategoriene mine og fått struktur på ting.

– Det har vært sommer (eller i det minste noe som ligner). Har vært ute i solen, tatt bilder, gått tur og fått godfølelsen.

Fine ting fra denne uken: 

– Har installert noen nye fonter på dataen. Blant annet Sweet Pea, som dere ser i den nye headeren jeg har laget.

cropped-skriftheadere.jpg

– Har lest en del matblader og kokebøker (Ja, jeg leser kokebøker fordi jeg synes det er kos). Fant mange oppskrifter jeg har lyst til å prøve, så har tatt bilde av en hel del oppskrifter, og kanskje jeg får prøvd de ut i ferien.

– Det er blomster overalt ute!

Sangene jeg har hørt ekstra mye på denne uken er: 

– Breakeven (The Script)

– Det fine vi hadd’ sammen (D.D.E.)

– Fight Song (Rachel Platten)

Ukens bragd: 

– Måtte ha et eget punkt for dette for jeg har laget Croquembouche denne helgen! Kommer eget innlegg om det til uken.

Overnåsen

På vei ned i skogen

I går gikk vi en tur ned i skogen og opp på en liten ås. Sola skinte og fikk meg til å angre på at jeg valgte å ha på meg bukse og genser. Men det er jo fint å føle at sommeren er her. Vel fremme så spiste vi litt kjeks, broren min klatret i trær og jeg gikk rundt å tok bilder. Etter en liten halvtime (ish.. hadde ikke med klokke eller mobil, så hadde null formening om tiden) så gikk vi hjem igjen.

Natt og dag (blomster) På tur i skogenUtsikten fra åsenBroren min klatrer i trær

030615

by train 003

Da har jeg altså reist hjem til mamma og pappa. Her er det grønne jorder, blå himmel og jeg har fått sommerfølelse. Håper dere enten har fått en fin start på ferien, eller i det minste får litt ferie i løpet av sommeren (med fint vær til og med).

by train 004

Som om jeg aldri bodde her…

De siste dagene før man flytter fra et sted så går det fra å se bebodd ut til å se minimalistisk ut, før det til slutt ser ut som man aldri har bodd der. Skoene i gangen og kofferten ved døren er det eneste igjen.

Origamisvaner i taket. På tide å ta de ned... Bare to plagg i klesskapetNå er det nesten tomt. Nesten litt for tomt.

Ikke helt som å si farvel til en god venn, men likevel vemodig. 296 dager fra vi kom med alle tingene våre til vi gikk ut døren for siste gang. Husker vi kom hit sent på kvelden, men vi var så klare for å bo her at vi begynte å pakke ut med en gang og snakket om vi skulle gjøre her, så klokka ble både to og tre før sengene ble tatt i bruk. Siden da har dette vært vårt hjem, men nå er det tid for å finne nye steder og oppleve nye ting.

Adieu. Farewell. αντίο.

This spring

På instagram denne våren har jeg blant annet lagt ut disse bildene –

928777_1578023962480180_223058356_n 928782_907945282591006_977710400_n
//I påsken var vi kreative med bollebaksten //I mangel på en kortstokk så lagde Tone og jeg likesågodt vår egen på toget hjem

10963931_1593639104188172_554636618_n11015595_1563972367192709_1327362939_n
//Var på Bryggens museum og så på utstillingen om runer //Midt på natten lagde Ragnhild og jeg Dim Sum og spilte kort

11018568_345925732271028_985299844_n11032874_1090888197603791_565178044_n
//Vi hadde mange fine dager i Bergen i vår, med blomster som strålte om kapp med sola
//Tone og jeg gikk/klatret opp Stoltzen

11084717_779740408814085_1242188475_n11254492_981902188496249_430323040_n
//Hadde «fotoshoot» med påskeegg //Selfie

11264160_1583302101943689_48778575_n11379843_112790969054308_580448873_n
// På 17.mai lagde jeg jordbær med sjokolade #nam //Oppdaget zentangle, og lot meg rive med

 

Nothing left in me

Det har vært litt stille her en stund. En land stund. På de siste to månedene har jeg lagt ut ti innlegg. Jeg mente ikke for det å skje. Jeg vil gjerne blogge, om ikke hver dag, så hvert fall tre-fire ganger i uken. Men på slutten av et skoleår så har jeg rett og slett ikke overskudd. Noen år går det greit, og andre år er det tungt. Selv om jeg har tolk og selv om forelesningene ikke er så lange, så er det slitsomt.

jeg er ikke den som forteller alle hvor sliten jeg er. Jeg forteller ikke folk hvordan humøret mitt går nedover for hver dag. Hvordan jeg sakte mister motivasjonen og lysten til å stå opp om morgenen. Men på slutten av skoleåret så skjer det. Det kommer til et punkt hvor det ikke er nok å sove lenge for å få tilbake kreftene. Jeg trenger ferie, miljøforandring, dager uten en plan og jeg trenger å finne igjen motivasjonen og lysten til å gjøre noe.

I løpet av skoleåret så kan jeg ikke bare legge vekk alt, og ta ferie når jeg trenger det. I stedet kutter jeg ned på sosiale aktiviteter og sover. Jeg sover veldig mye. Sikkert alt for mye. Det året her har jeg bodd med Tone, og jeg tror ikke hun forventet at jeg skulle være så sliten, og sove så mye. Men heldigvis for meg så er jo hun den mest forståelsesfulle personen jeg kjenner, så hun bare smiler til meg og spør om det går bra når jeg tumler ut av soverommet fem timer etter at hun har stått opp. Hun har hatt hele treningsøkter og forelesninger mens jeg har sovet.

I blant tar jeg en time-out. Noen dager våkner jeg og det kjennes ut som jeg har vært våken en uke i strekk for jeg er så sliten. De dagene drar jeg ikke på skolen. Som regel er det bare en eller to dager iløpet av et helt skoleår at jeg gir opp på den måten. Men det året her har det vært flere. Allerede i høst skjønte jeg at det kom til å bli et tungt år. Men heldigvis for meg har jeg bodd med Tone, og det har hjulpet å snakke om ting og få ut frustrasjonen over å miste kontroll over sine egne dager.

Nå er skoleåret over, og jeg kom meg gjennom. Forsov meg bare til en eksamen.
(Rakk eksamen heldigvis – tror jeg aldri har vært så effektiv om morgenen i hele mitt liv. 25 minutter fra jeg våknet til jeg satt klar i eksamenslokalet. #KollektivtransportRedderDagen)

Allerede de siste to ukene har jeg merket at motivasjonen min har begynne å komme i det små. Har begynt på neste års pensum. Har noen ideer for ting jeg vil gjøre i løpet av ferien. Men aller mest ser jeg frem til å komme hjemhjem. Skal kose meg masse – det har jeg bestemt meg for, så sånn blir det bare. Og forhåpentligvis så føler jeg meg klar for et nytt skoleår i august!

Men nå skal jeg stoppe å være så personlig. Fra og med i morgen er det tilbake til bilder og overfladiske hendelser.

For de som ikke har fulgt denne bloggen en stund: Jeg er hørselshemmet, og da er det energikrevende med lyd og samtaler. Og i dette samfunnet så er det ganske mye av det, så man blir sliten. Man kan tenke på energien som et batteri. Ved mye lyd, så krever det mye energi og batteriet blir fort tomt. Når det er stille, eller man sover så lader man batteriet. Med mye lyd over lengre tid (som f.eks. et skoleår), blir ladingen mindre effektiv og man blir fortere tom for energi.