Våknet i natt av at det var så utrolig varmt inne på soverommet. Jeg elsker sommer, men den får alt til å føles som en badstu på en ikke så god måte. Siden det var natt så tenkte jeg at det var svalere ute enn inne, så satte meg i vinduskarmen med vinduet på vidt gap. Ikke bare var det svalt, men jeg fikk utsikt til en begynnende soloppgang. Og i det øyeblikket skjønte jeg hvorfor det finnes sånne mennesker som står opp før alt annet for å jogge seg en tur. Det var rett og slett perfekt ute. Men jeg er jo ikke en av de menneskene, så i stedet for joggesko fant jeg frem kameraet og slengte på meg en bukse og genser.

Jeg hadde tenkt meg rett ut på veien for å ta bilder av soloppgangen, men før jeg kom så langt fikk jeg øye på fullmånen som badet i rosa lys på vei ned bak fjellet. Skiftet dermed kurs og tok litt tid til å tusle rundt på jordet og ta litt bilder, mens jeg holdt litt øye med soloppgangen bak meg. Stiftet også bekjentskap med et rådyr som  hadde funnet veien ut på jordet, men hun ble skremt av en skrikende kråke så det ble et kort møte. Ikke at det gjorde så mye, møtte henne for et par uker siden så tok bilder av henne og de to ungene hennes da.

Etter å trasket rundt i all duggen på jordet i tøysko var jeg selvfølgelig klissvåt, men det var så fint og magisk ute at jeg ikke kunne brydd meg mindre. Men var glad for at jeg i det minste hadde tatt på meg sko og ikke bare gått i slippers eller barbent som man gjør resten av døgnet disse dager.

Er vanskelig å få frem det flotte lyset som var ute på et par bilder, så magien får bare leve videre i minnene mine, men bildene kan dere også få se.

Det var litt om månen i det rosa lyset. For at dette ikke skal bli et eviglangt innlegg med 20 bilder, så tar vi litt om soloppgangen i morgen.