I dag har det gått ett år og to uker siden vi startet på Bjerkely. Hvis det er et år jeg kommer til å huske for resten av livet så er det det året som gikk nå. Små og store ting skjedde, og alt var like viktig og fint. Jeg møtte statsministeren, jeg var på Nobel fredsprisintervjuet og jeg var i India. Jeg sier det en gang til: Jeg var i India! Jeg møtte Line, Liv, Connie og alle de andre menneskene som gikk på Bjerkely med meg. Jeg lå på gulvet i korridorene, jeg spiste utallige bokser med rett i koppen, , jeg lærte masse om foto, og om meg selv, jeg var på scenen, var i publikum, kledde meg ut, utviklet dobbelthake (alt for den interne spøken), jeg danset til musikk, jeg danset uten musikk, feiret bursdager, jeg dro på liksomtur til London, så dro vi på ordentlig tur til London, og så gjorde vi enda litt til og enda mye mer.
Kategoriarkiv: Bjerkely
Minner på et fat
Var på Indiska (en butikk) på tirsdag og jeg fant det fiiiiine fatet. La merke til fargene og blomstene først og det var jo så meg. Ved andre blikk la jeg merke til alle detaljene og fatet fikk en helt egen betydning.
Fatet i sin helhet – er ikke det bare SÅ meg så vet ikke jeg. (Synes det er enda finere i virkeligheten, men sånn er det vel alltid)
Og så er det alle detaljene da. Elefanten som minner meg om Line og hennes kjærlighet til elefanter. Bilen som minner meg om trafikken i Kolkata og alle gangene de trykte oss altfor mange inn i baksetet på en bil.
Påfuglen som minner meg om alle de interne spøkene vi lagde når vi bodde i Kolkata og som fulgte oss resten av skoleåret. Ananda er en påfugl, Line er en linseelefant, Silje er en sommerfugl og jeg er i senga mi i Kolkata. Påfuglen minner meg også om Dumka fordi vi skrev navnene våre med kritt på taket av Bandojoori og i tillegg tegnet jeg blomster og en påfugl.
Kua helt nederst minner meg først på internat 1 fordi Ananda har en kopp med det motivet og den setningen som er mest sagt på internatstua etter «HÅ!» er nok «Ananda, kan jeg låne en kopp?» Men den minner meg også om India (selvfølgelig) og alle dyrene som gikk der de ville uten å bry seg om biler og mennesker. På kartet så ser man Kerala og Trivandrum så da må jeg jo bare tenke på uken vi hadde der også.
Nesten så jeg har lyst til å bare henge fatet på veggen, men jeg skal nok finne noe fint å bruke det til. Har allerede et par ideer i hodet.
(Hvis det er noen der ute som synes dette fatet er fint (det er jo det) og har lyst på det så finnes det på Indiska. Fatet er ca 40 cm i diameter så er et ganske stort fat. Det var på salg så ikke garantert at de har det alle steder, men kanskje verdt et forsøk. Kostet meg 99 kr. )
Nothing but roses
I de siste dagene før skoleslutt så var jeg modell for Connie. Ikke alle som har tilgang på fotostudio utenom skolen så man må jo utnytte det mens man kan. Hun ville derfor utvide fotoporteføljen med flere aktbilder. Jeg stilte opp som modell (er jo gøy å bli tatt bilde av når bildene blir fine), Liv som assistent (hvilket betyr å «lage vind i håret» på modellen i dette tilfellet) og da Connie som fotograf som jeg nevnte. Alle rettigheter tilhører derfor Constanza M.L. Gonzalez
Først det bildet som Connie har redigert og brukt i fotoporteføljen.
Så fem andre bilder fra samme fotoshoot som jeg synes var fine. Men bare et lite utvalg av de mange bildene.
Et år i sol og regn
Skulle inn på yr.no for å sjekke været den uka som kommer nå, og som dere kanskje vet så ligger jo dine siste søk på forsiden. Sånn som jeg er så synes jeg det var litt morsomt å se fordi det oppsummerer litt av Bjerkelyåret mitt.
Jeg var i Oslo på Debatten og på Nobels fredsprisutdelingen. Skoletur til London. Calcutta, Trivandrum og Dumka er Indiaturen min kort oppsummert. Arneberg er stedet hvor Bjerkely ligger. Var på Nordic Light i Kristiansund. Hvem skulle tro at værmeldingen kunne si så mye om et år.
Hjemreisen
Filmet litt på turen hjem fra Bjerkely. Ikke den mest interessante videoen dere har sett, men jeg synes gatelys er så koslige så denne er til alle dere som også synes gatelys er sjarmerende. Uff, ja.. tror hjernen min har gått i feriemodus og vel så det. Kommer bedre innlegg en vakker dag.
Bjerkelygenser
We’re leaving together, but still it’s farewell
Nå har vi kommet til siste side i kapittelet om Bjerkely (for min del). Tingene mine er puttet i esker sammen med alle erfaringene, minnene, opplevelsene og all lærdommen jeg har fått det siste året. Noe jeg ikke putter i esker er alle de flotte menneskene jeg har hatt gleden av å dele dette kapittelet med. Eller, vi har jo delt mer enn det – tror vi har delt alt som kan deles egentlig; latter, klemmer, sjokoladeplater, triste øyeblikk, rom, opplevelser, bad, turer, flaue øyeblikk, gullkorn, sofaer, you name it.
Med disse menneskene deler jeg minner for livet, og siden jeg ikke får de med i noen eske så tar jeg de med meg i hjertet. Noen av disse menneskene kommer jeg definitivt til å se igjen, de fleste håper jeg å se igjen, og noen har jeg kanskje sett for siste gang, men like fullt har hver og en av disse gjort dette året til en opplevelse uten like.
Dette året har lært meg mye, og jeg har utviklet meg i takt med lærdommen. Det er ikke alt jeg kan sette en finger på og si at det er annerledes nå, men jeg vet at når jeg ser meg i speilet ser jeg en annen enn hun som kom hit i august. Om jeg har blitt en «bedre» person vet jeg ikke, men jeg har i hvert fall ikke blitt en dårligere person; that’s for sure.
Jeg kunne skrevet i en liten evighet om Bjerkely, men jeg har jo tross alt skrevet om Bjerkely i hele år så den store oppsummeringen får utebli, men jeg vil nevne noen ting jeg vil savne som jeg ikke har nevnt så mye før.
– Fredagslunsj (de med rundstykker)
– Den evige tilgangen på klemmer (Jeg har aldri vært den store klemmeren, men det er noe eget med å bare kunne slå ut armene og så kommer det garantert noen og gir deg en klem)
– Internat 1 <3 HÅ!
– Korridorparty på 1’ern (spesielt de hvor vi bare lå på gulvet og snakket i en evighet)
– Å være fulling i studio
– Alle latterkrampene
– Lørdagskvelder, torsdagskvelder og tirsdagskvelder (egentlig alle kvelder)
– De interne spøkene
– Klassen min, inkludert lærer (vi har opplevd India sammen, enough said)
– De kreative sprellene
– Følelsen av å faktisk savne skolen i feriene
Jeg kan sikkert holde på i en evighet, så jeg runder rett og slett av med å si at jeg kommer til å savne Bjerkely og alt som hører til. De siste timene her på skolen skal jeg bruke på flere latterkramper, gruppeklemmer, gråte litt på skulderen til noen og tilby min skulder til andre som trenger det, og ikke minst skape noen flere minner. Etter det gjenstår det bare å kjøre hjem og prøve å ikke tenke på at jeg kanskje har sett Bjerkely for siste gang…
Slutten.
Først: Jeg fikk tilbake kameraet mitt i dag! En av de andre elevene som hadde forvekslet mitt kamera med sitt. Var så deilig å få det tilbake.
Så: I dag har vi vasket internatet, var så og si ferdig til lunsj så har egentlig bare sitti ute i solen og prøvd å få i oss mest mulig Bjerkelyluft før vi drar. Vi drar i morgen! Føles som i går at jeg sa at det var 10 dager, 5 dager osv. Men nå er det bare en dag igjen.
Rommet er nesten helt tomt og definitivt renere enn det har vært ellers i året. Boden er full av ting. Internatet er tømt, så nå er det bare tomme skap og tomme hyller overalt. Nesten så det blir godt å komme hjem til fulle hyller.
Countdown
Vi har begynt å telle dager vi har igjen sammen. Og akkurat nå er det fem dager. Tenk det; antall dager igjen kan telles med en hånd. Vi nevner det litt for hverandre, men for det meste så sier vi det inne i oss. Fem dager. Hva skal jeg gjøre om fem dager? Jeg har da ikke noe liv utenfor her, har jeg det? Gleder meg til å se mamma og pappa igjen. Tenk om vi aldri sees igjen?! Blir deilig med sommerferie. Med andre ord litt delte følelser og tanker. For min del tror jeg at det ikke vil gå helt opp for meg før om noen uker, altså jeg skjønner det jo, men følelsesmessig treffer det meg nok et par uker på etterskudd. Men nå er det fem dager igjen, i morgen er det fire og dagen etter det er det tre.
Disse dagen brukes da på avslutninger, pakking og vask. Her får dere de siste dagene i bildeform.
Åpning av utstillingen til Magnus og Ingrid, som en del av aktprosjektet.
Privat avslutning med underholdning og treretters middag
Kakedag deluxe
På onsdag hadde vi internatavslutning. Og vi måtte jo avslutte kakeåret med en stoooor kakefest.
Oreokake, oreocupcakes, Brownies, karamellpudding, skillingsboller og smakebiter av kanelsnurr, waleskake og marmorkake. I tillegg hadde Embla og Regine laget mangojuice og krem. Bordet vårt ble så fullt at det er et mirakel at ingenting falt av.