Forfatterarkiv: Ingrid Strand

Takk til dere.

Oppfølging til «A moment of truth» 

Takk til deg som sa det var greit å være frustrert.  Takk til deg som sa at det var greit uansett hvilket valg jeg tok. Takk til deg som sa at det var mitt valg, og du ville være der uansett. Takk til deg som sa at du forstår. Takk til deg som tok deg tid til å lese. Takk til deg som sa at det var viktig, enten ved å si det til meg eller ved å dele det videre.

Jeg har bestemt meg for å ta fordypning i historie. Vil heller fokusere på å skrive tidenes bacheloroppgave og ha et bra år, enn at hele året skal kretse rundt studieturen. På denne måten vil jeg ha overskudd både sosialt, energimessig og ikke minst på bankkontoen. Dette blir jo tredje (og siste) året mitt i Bergen, og vil ikke at det skal være «den gangen jeg fikk energisammenbrudd i Tanzania», men «den fine avslutningen på lærerutdanningen».

Til dere som skal til Tanzania – have fun, send meg et postkort og ha en opplevelse.
Til dere som nå er stuck med meg et år til – la oss gjøre dette til det beste året noensinne!

 

Vinterferie 2015

Forrige uke hadde vi studieuke, som benyttet til litt vinterferie. Først var jeg hos bestemor og bestefar på Sunnmøre, sammen med mamma og pappa. Der har vi ikke internett, hvilket egentlig er veldig greit merker jeg. Vi spilte bridge, lette etter geo-cacher, spiste kaker, så ski-VM, leste bok og jeg jobbet bittelitt med skole.

Fra Sunnmøre reiste jeg til Trondheim for å besøke mine søsken. Der gikk vi litt rundt i byen i det fine været, spilte volleyballkamp mot IKEA sitt bedriftslag, var på Vitensenteret, var på Norsk Døvemuseum, jeg sydde meg et skjørt med Ragnhild som veileder, vi spilte kort, så på ski-VM og spiste kaker.

Den eneste gangen jeg tok frem kameraet var når vi var på Vitensenteret;

trondheim vitensenteret 001 trondheim vitensenteret 005 trondheim vitensenteret 011

Vinteren på instagram

Innså at jeg ikke har hatt et innlegg med instagrambildene mine siden i fjor. November i fjor var det siste jeg hadde bilder fra, så nå kommer et innlegg med et utdrag av bilder fra desember til nå.

10979615_431901040300648_64813077_n 10963966_377386369108985_1390587916_n
//Snøklokker i hagen //Snømann som Tone og jeg bygde etter det store snøfallet

10963753_916772085008907_1594483371_n 10963939_811196528973130_1806604876_n
// Lagde pasta fra bunn uten pastamaskin. Litt mer kjevling enn vanlig, men gikk fint // Lørdagen etter bakte jeg tortillalefser til tacoen. Var overraskende enkelt og veldig godt.

10932086_913224565365861_1435001892_n 10914315_806597349411899_638930965_n
// Var på restaurant med Tone. Nøt den fine utsikten, og den gode maten // Underviste i kunst og håndverk i praksis. Fant tid til å sette meg ned sammen med de, og lage mitt eget «kunstverk»

10865085_641784975926123_1343744293_n 10860046_1508841796062447_1444644111_n
// Kvelden Natta før eksamen var jeg muligens bittelitt nervøs, og leste litt ekstra på det jeg skulle snakke om // Juletreet vår hjemmehjemme

10852857_805168449542912_2106115339_n 10843900_592915717520448_101789156_n
//Nysnø i Bergen før jul // Da jeg kom hjem bakte vi julemenn, som er et must i julen

10832036_824034780968971_1943629573_n 10809831_1577618469139498_1289564091_n
// Gatekunst i Bergen, med Magnus Carlsen som motiv // Kakeeksperimentet mitt

Gatelangs på Sydnes

byvandring 147 I dag gikk Tone og jeg en tur i byen. Vi gikk opp på Dragefjellet, ned mot Nøstet og så bort til Strandgaten. For en gangs skyld så var det Tone, og ikke meg som var kjent i området. Jeg kan ikke huske å ha vært i dette området en gang, så Tone fungerte som lokalguide. «Bort der så ligger det et bibliotek, og her borte ligger juridisk fakultet».

byvandring 156

byvandring 180 byvandring 189

A moment of truth

NB! Dette innlegget er ikke ment for å henge ut noen, klage på manglende tilrettelegging, etc. Da jeg opprettet kategorien «Et liv uten lyd» bestemte jeg meg for at jeg skulle vise alle sider av det å være hørselshemmet. Dette er et innlegg om en av ulempene, den såkalte baksiden. Hørselshemmede bruker krefter bare på å føre en helt vanlig samtale og når man er så kraftig hørselshemmet som jeg er så er hver samtale en utfordring. Noen ganger blir utfordringene for store og ting kan være problematisk. I stedet for å skrive et generelt innlegg om det har jeg valgt å skrive om en konkret hendelse fra mitt

Jeg, med min hørselshemming, er ikke funksjonshemmet når jeg er hjemme og leser en bok, eller når jeg lager mat. Jeg er funksjonshemmet når jeg ser på TV, når noen ringer meg, når noen gir en beskjed over høyttaler eller i folksomme områder med mye lyd, som f.eks. på en fest. Med andre ord, man er funksjonshemmet ut fra den situasjonen man befinner seg i.

Stort sett i hverdagen føler jeg meg ikke funksjonshemmet. Jeg er hørselshemmet, men ikke funksjonshemmet. For deg er det kanskje ikke en forskjell, men for meg så er det det. I situasjoner hvor jeg fungerer er jeg «kun» hørselshemmet, men i situasjoner hvor mine evner kommer til kort er jeg funksjonshemmet.

På skolen uten tolk er jeg funksjonshemmet.
På skolen med tolk er jeg hørselshemmet.

På telefonen med noen jeg ikke kjenner er jeg funksjonshemmet.
På telefonen med noen jeg kjenner er jeg hørselshemmet.

Jeg har ikke noe problem med å være hørselshemmet. Det er det livet jeg kjenner, og jeg kan ikke tenke meg noe annet. Tenk på alt jeg hadde gått glipp av uten min hørselshemming…

Men noen ganger føler jeg meg så innmari funksjonshemmet, og da har jeg bare lyst til å legge meg ned og forbanne den dagen jeg ble født. Tirsdag forrige uke var en sånn dag. Neste år så skal vi velge en fordypning i samfunnsfag, og det er vel det hele studiet har jobbet seg frem mot. Jeg hadde tenkt til å velge globale studier, med fokus på samfunnskunnskap og geografi. Jeg hadde allerede begynt å planlegge, og tenke på bacheloroppgaver jeg kunne skrive rundt det temaet. Men på tirsdag så kom de og fortalte om studieturene i de ulike fordypningene. I globale studier så er det altså en seks ukers tur til Tanzania. Seks uker!? Jeg kan like så godt legge meg ned og dø med en gang. Etter bare to uker i India var jeg kjørt (klikk på linken for å lese om den opplevelsen), så hvordan skulle jeg kunne overleve seks uker.

Som om ikke seks uker er ille nok, så er tre av de ukene praksis. Jeg hadde praksis på skole for hørende barn dette skoleåret, og jeg orket nesten ikke å stå opp den siste uken. Hadde bare lyst til å ligge der i stillheten. Og denne praksisen var jo ‘lett’, med norsktalende elever, og ikke så veldig stor klasse. Jeg snakket med hun som har ansvaret for turen om praksisen, og hun sa det var en klasse der med hørselshemmede elever som jeg kanskje kunne være med, men uansett så snakker de ikke norsk tegnspråk. Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner til hvilket tegnspråk de bruker i Tanzania, om de har sitt eget, eller om de bruker f.eks. britisk. Uansett så strekker mine tegnspråkkunnskaper seg ikke veldig langt utover det norske.

Med andre ord, ikke en dans på roser akkurat. Siden den turen i såfall vil være obligatorisk så har jeg rett på tolk, men jeg merker jo at jeg blir sliten av forelesningene vi har selv om jeg har tolk. Jeg har tre timer skole fire dager i uka, ikke akkurat de store mengdene, men nok til at jeg blir sliten. Sier seg selv at ca. 16 timer hver dag i seks uker vil dra ut alt jeg har av mentale krefter, og sikkert litt av livslysten med på kjøpet.

Så denne uken har jeg følt meg funksjonshemmet. Og turen er ikke før om et år en gang.

Visste jo egentlig at turen ville være så lang, men tror jeg hadde fortrengt det fordi studiet var så spennende, og jeg ikke ville innse at jeg har mine begrensninger. 1. mars er fristen for å velge fordypning, og til tross for alt jeg har skrevet over så merker jeg at det er vanskelig å velge. Føler at uansett hva jeg velger så blir det feil, fordi at valget mitt baserer seg på hvor funksjonshemmet jeg vil føle meg, og ikke hva jeg aller mest vil. Per i dag så tror jeg at jeg kanskje skal bruke litt tid på å få tilbake interessen for historie, men skal gå noen runder til med mine ‘demoner’ og så får vi se hva som skjer 1. mars. A moment of truth.

 

Helt til sist vil jeg bare putte inn en stor takk til alle de menneskene som bidrar til at jeg i hverdagen kun er hørselshemmet, og ikke funksjonshemmet. Det er forelesere på høgskolen, flinke tolker, gode og støttende venner og ikke minst min fantastiske familie! 

Skansemyren og gamlehaugen

Forrige uke dro noen av oss i BTS Foto på en liten runde i Bergen for å ta bilder. Vi dro først på Skansemyren for litt bylysstemning. Da vi følte oss sånn passe kalde så satte vi oss inn igjen i bilen og kjørte rundt til vi var varme. Neida, vi kjørte til Gamlehaugen for å stå på brua der, og ta bilder av trafikken. De andre tok også bilder av hovedhuset der, som er kongeboligen her i Bergen. Jeg hadde fastoptikk, som ikke helt passet for det formålet, men var gøy å gå rundt på området og se.

fotokveld 04.02 019 fotokveld 04.02 028 fotokveld 04.02 038.CR2 fotokveld 04.02 047