Kategoriarkiv: I mitt hode

8th of December

Legg igjen en kommentar

❅ Hva får du oftest komplimenter for?
Tekstene mine, bildene mine og videoene mine. Går litt i perioder mellom disse. Nå for tiden er det videoene mine jeg får komplimenter for.

❅ 3 ting du ikke kan?
konsentrere meg over lang tid
slå hjul
ta initiativ til samtaler med fremmede mennesker

❅ Hva er det merkeligste du har spist? 
Da vi var i India fikk vi i blant servert en slags kake/ting som jeg ikke en gang vet hvordan jeg skal beskrive. Vi bare kalte det sukkersvamp i mangel på et navn for det, og det var det mest beskrivende ordet vi kunne komme på.

❅ 3 ting du er redd for? 
Høyder
At jeg aldri skal finne en jobb jeg trives i, og som ikke er altfor problematisk
Ukjente mennesker som går bak meg når det er mørkt ute

❅ Hva bruker du notatbøkene dine til? 
Jeg har en hel haug med notatbøker. Noen generelle notatbøker hvor jeg skriver ned ideer til bilder, tekster, og videoer. I tillegg skriver jeg ned lister over hva jeg skal gjøre dag for dag. I blant skriver jeg ned sitater jeg har funnet, en sang jeg skal sjekke ut, ord jeg skal slå opp, osv.
Har også notatbøker med litt mer spesifisert innhold. For eksempel så har jeg en notatbok dedikert til Harry Potter-relaterte ting. Jeg har notatbøker som fungerer som journaler, hvor jeg kan skrive ned min frustrasjon, sanger jeg har laget, ting jeg tenker på midt på natten som gjør at jeg ikke får sove, etc.

❅ 3 ting du anbefaler akkurat nå: 
Da vil jeg anbefale tre sanger som jeg har hørt på i det siste,
Somebody to die for (Hurts)
Rain (Patty Griffin)
Barely Breathing (Duncan Sheik)

En liste for i dag

Legg igjen en kommentar

Lånt fra Hjartesmil, så spørsmålene er på nynorsk.

kva har du på deg?
Mørkeblå «jeggings jane», svart singlet og olaskjorte. Og så ett av mine favorittsmykker fra A&C, som er så mye brukt at det begynner å bli slitt faktisk.

korleis har du det?
På en måte bra, men så utrolig sliten. Disse dager legger jeg meg mellom seks og ni. Hvis det er nærmere ni, så føler jeg at jeg har vært oppe i evigheter og at det er langt på natt.

kva ønskar du akkurat no?
Den nye illustrerte Harry Potter-boka.

kva har du ete i dag?
5 knekkebrød, 3 pannekaker og litt godteri (selv om det er midt i uken).

kva skal du gjera i morgon?
Undervise i norsk og samfunnsfag.

og på søndag?
Mamma og pappa skal være i Bergen i helgen, så skal være med de. På kvelden skal jeg prøve å ta igjen litt skolearbeid som jeg ikke har fått gjort siden jeg har sovet hele tiden.

kven saknar du?
Broren min. Føler alle andre liksom er innen rekkevidde, men han er så langt unna og jeg kan ikke bare ringe ham når jeg vil eller besøke ham sånn uten videre.

seinaste kjøp?
En bursdagsgave til ei lita jente som ble fem.

kva lo du sist av?
Jeg husker ikke, antageligvis noe morsomt på TV.

kva grein du seinast av?
«Doomsday» på Doctor Who.

kva les du akkurat no?
Norges historie frem til 1319. Har en Harry Potter-bok liggende, men kommer liksom aldri i gang med den.

kva film såg du sist?
Hobbiten: Smaugs ødemark

kven var den siste som ringte deg?
Tone

siste 3 meldingar du fekk?
– Melding fra Tone om hva hun gjorde
– Melding fra Pedagogstudentene med tilbud på forsikring
– Melding fra kjæresten til Guro om de kunne plukke meg opp ved Kiwi

kva stod det i sms-en du sist sendte?
«Den er grei»

kven skreiv til deg på facebookchatten sist?
Mamma

kvar vil du reisa no?
Sier ikke nei takk til en helg i Paris, men også hjemme høres bra ut.

En løs tråd?

3 svar

Jeg tipper vi alle kjenner til hvordan vi kan tenke på noe og hvordan vi gjør problemene større enn de egentlig er inni vårt eget hode? Du tenker på hvilke problemer du kommer til få, hvordan alle kommer til å reagere, hva som vil bli sagt, hvordan du selv kommer til å gjøre alt feil, og problemet blir bare større og større for hver tanke du tenker. Og da når du endelig tar tak i det, så er det bare et liten greie og du tenker «Var det alt?». Du tenker at hvis du drar i den tråden kommer alt til å rakne, og du blir sittende med en stor floke, men noen ganger så er det faktisk bare en løs tråd.

Det er mye jeg er avslappet til, kanskje litt for avslappet noen ganger, men når det kommer til hørsel og mine «begrensninger» der så tar jeg meg selv i å tenke på det litt ekstra. Der har jeg lært av erfaring at en løs tråd ikke alltid bare er en løs tråd, men hvordan skal jeg vite når det er og ikke er et problem?

Sånn som nå, vi skal ut i praksis i morgen. Med andre ord – det har ikke skjedd enda og jeg vet ikke hvordan det vil gå, men i mitt hode er alt allerede ødelagt og problemene virker uoverkommelige. Første året i praksis så var jeg på en skole hvor de bruker tegnspråk, andre året var jeg på «normalskole» men i gruppen min hadde jeg en medstudent som kunne tegnspråk, men dette året blir det ikke noe tegnspråk. Man kan tenke på det som at når jeg har begge språkene har jeg to ben som jeg kan stå på, men nå har jeg bare ett. Å stå på ett ben over lengre tid er slitsomt og du er i ubalanse. I tillegg så er det mitt svake ben jeg må stå på, så jeg føler at jeg vil knekke sammen i det første vindkastet, i den første lille motstanden jeg får så vil det være over.

Jeg føler at uansett hvordan jeg vrir og vender på det vil det være problemer. Lokalene vi skal være i er ikke gode, og det hjelper ikke meg at de skal pusse opp skolen neste år. Noen av elevene har nylig kommet til Norge, og språket deres er mangelfullt. Jeg har problemer med å forstå de som snakker godt norsk, så hvordan vil det gå med de som ikke snakker godt norsk?
Mulig at alt går bra, at alle er forståelsesfulle og at ukene kommer til å fly forbi fordi det er så gøy, men jeg blir ikke kvitt den stemmen i hodet mitt som tviler. Den stemmen som praktisk talt skriker at jeg har feilet før jeg har begynt.

Og jeg lurer på hvordan vi kom til dette. Første året i praksis var så bra og jeg var overbevist om jeg hadde funnet jobben for meg. Andre året var greit, litt slitsomt, litt gøy og litt lærerikt. Men i år så sier tvilen i meg at kanskje ikke lærerjobben er noe for meg. Hvordan kan jeg jobbe resten av livet med noe som er så problematisk for meg, noe som gjør meg så sliten?

Men jeg skal møte opp i morgen, dytte tvilen så langt bak i hodet jeg kan og prøve. Er det noe jeg er god på, så er det å prøve. Prøve å ikke la meg selv begrenses når jeg ikke må. Prøve å se om det finnes en vei. Så i morgen skal jeg dra i tråden, og håpe at det bare er en løs tråd.

 

Hvis noen nå begynner å lure på hva jeg har tenkt fremover, så kan jeg si at jeg har tenkt til å ta ferdig bachelorgraden min, og så søke meg inn på master i spesialpedagogikk (krysse fingrene for at jeg kommer inn). Med en master som det så har jeg flere muligheter etter studiene, enten som lærer, spesialpedagog, konsulent i tegnspråk/pedagogikk/osv. og i hvert fall ha flere yrkesveier som jeg tror jeg vil trives i. 

Denne høsten skal jeg…

Legg igjen en kommentar

bli bedre på å lytte til kroppen min. Jeg gjør det mesteparten av tiden, men noen ganger er jeg f.eks. for høflig til å avslå sosiale invitasjoner selv om jeg vet jeg er sliten, og så blir jeg sittende der med vondt i hodet og ute av stand til å konsentrere meg om å lese på leppene til folk. Så denne høsten skal jeg bare si ja takk til sånn passe mange invitasjoner.

lære litt mer ASL (American Sign Language). Jeg kan litt, men nå har broren min begynt å lære seg ASL, så da skal jeg lære meg litt mer og så kan vi sitte sammen i juleferien og snakke sammen på tegnspråk.

prøve å legge ut videoer på YouTube litt mer regelmessig. Jeg har vært helt håpløst uregelmessig tidligere. Legger ut en liten haug med videoer i sånn to uker, og så skjer det ingenting på flere måneder. Jeg kan klare bedre enn det, så det skal jeg prøve på i høst.

ferdiggjøre minst fem av mine DayZero-mål. For å ha en sjans til å komme i mål til slutt bør jeg være regelmessig og gjøre en innsats. Fem er jo ikke urimelig i det hele tatt.

ønske at jeg finner inspirasjon og motivasjon til fotografering og blogging. Først trodde jeg at jeg hadde en slags kreativ tørketid (oh my), men det er heldigvis ikke tilfelle. Kreativiteten har bare kommet til syne på andre måter. I stedet for fotografering har jeg drevet med håndarbeid. I stedet for blogging har jeg laget videoer til Youtube. Ikke at det er noe galt med håndarbeid eller videoer, men vil at fotografering skal være gøy igjen. Og blogging er en del av hverdagen min, så det føles feil at det ikke skjer noe her. Er kanskje derfor jeg legger ut lister, og vurderer selv de uviktigste ting som bloggmateriale (selv om det aldri kommer ut her uansett).

lese skolepensum (selvfølgelig), men har også et lite ønske om å lese en klassiker eller to. Tenker kanskje Dickens eller Shakespeare. O Romeo, Romeo, wherefore art thou Romeo?

huske at bak skyene skinner solen (både bokstavelig og figurativt). Å gå fra en stille og rolig sommer til en hektisk og bråkete høst har sine utfordringer. Da er det ekstra viktig å legge merke til de fine tingene og de gode dagene.

bake eplekake! Husker ikke sist gang jeg bakte eplekake, og da er det på tide spør du meg.

Og fordi et blogginnlegg burde ha et bilde, i følge meg, så kan dere få dette. Det er det eneste høstbildet jeg har tatt i år, og jeg håper det ikke blir det siste. 

Fjell og høst

Jeg er den som…

1 svar

I vennegjengen er jeg: hun som lytter, men ikke sier så mye selv. Hun som alltid foreslår filmkveld og kake. Hun som knipser bilder av alt og alle. Hun som ser litt for mye på TV-serier. Hun som vil reise hele verden rundt. Helst i dag.

På date er jeg: antageligvis sjenert, men har til gode å finne det ut.

I familien er jeg: den som alltid spør om det er greit at jeg baker en kake. Den som aldri får det helt ryddig på rommet. Den som sitter inne, når de andre sitter ute i solen. Den som alltid er klar for å spille spill.

På jobb er jeg: rutinert, avhengig av lister og har alltid oversikt.

På skolen er jeg: alltid så stresset over at jeg ikke får tid til å lese, at jeg aldri får startet å lese.

På toget er jeg: hun som stirrer ut vinduet og drømmer meg bort. Og alltid kjapt opp med kamera hvis utsikten er litt over gjennomsnittet.

I telefonen er jeg: mest med familien, og da så lenge som mulig.

På melding er jeg: Kort, og alltid usikker på om jeg skal ha smiley eller ikke.

På Tinder er jeg: ikke.

På Facebook er jeg: oftere enn jeg liker å vedkjenne, men opptatt av at feeden min ikke skal fylles av mennesker jeg ikke kjenner og ting jeg ikke interesserer meg for.

Om morgenen er jeg: helst sovende i senga, eventuelt veldig trøtt.

På fest er jeg: sjeldent, og hvis jeg er der prøver jeg å være veggpryd.

På naschpiel er jeg: aldri.

På møter er jeg: den som noterer alt, selv om jeg ikke er sekretær. Men sier ikke så mye selv.

Hjemme alene er jeg: komfortabel og fornøyd. Liker meg best når det er få, og etter skole eller store folkemengder er det salig å være alene på rommet.

I diskusjoner er jeg: den som prøver å være logisk og saklig, og dermed synes jeg oftest at jeg åpentbart har de beste argumentene (selv om jeg ikke sier det høyt).

Når jeg pynter meg: så sminker jeg meg mer enn vanlig.

Som overnattingsgjest er jeg: høflig og takknemlig. Jeg er den som takker for maten, og rydder av bordet, og spør om det er noe jeg skal gjøre.

På eksamen er jeg: alltid irritert på meg selv for at jeg ikke leste mer, selv om jeg ikke hadde klart å huske mer av den grunn.

Bak rattet er jeg: den som observerer andre, og irriterer meg over folk som ikke bruker blinklys, eller tar unødige forbikjøringer.

 

 Follow my blog with Bloglovin

A moment of truth

Legg igjen en kommentar

NB! Dette innlegget er ikke ment for å henge ut noen, klage på manglende tilrettelegging, etc. Da jeg opprettet kategorien «Et liv uten lyd» bestemte jeg meg for at jeg skulle vise alle sider av det å være hørselshemmet. Dette er et innlegg om en av ulempene, den såkalte baksiden. Hørselshemmede bruker krefter bare på å føre en helt vanlig samtale og når man er så kraftig hørselshemmet som jeg er så er hver samtale en utfordring. Noen ganger blir utfordringene for store og ting kan være problematisk. I stedet for å skrive et generelt innlegg om det har jeg valgt å skrive om en konkret hendelse fra mitt

Jeg, med min hørselshemming, er ikke funksjonshemmet når jeg er hjemme og leser en bok, eller når jeg lager mat. Jeg er funksjonshemmet når jeg ser på TV, når noen ringer meg, når noen gir en beskjed over høyttaler eller i folksomme områder med mye lyd, som f.eks. på en fest. Med andre ord, man er funksjonshemmet ut fra den situasjonen man befinner seg i.

Stort sett i hverdagen føler jeg meg ikke funksjonshemmet. Jeg er hørselshemmet, men ikke funksjonshemmet. For deg er det kanskje ikke en forskjell, men for meg så er det det. I situasjoner hvor jeg fungerer er jeg «kun» hørselshemmet, men i situasjoner hvor mine evner kommer til kort er jeg funksjonshemmet.

På skolen uten tolk er jeg funksjonshemmet.
På skolen med tolk er jeg hørselshemmet.

På telefonen med noen jeg ikke kjenner er jeg funksjonshemmet.
På telefonen med noen jeg kjenner er jeg hørselshemmet.

Jeg har ikke noe problem med å være hørselshemmet. Det er det livet jeg kjenner, og jeg kan ikke tenke meg noe annet. Tenk på alt jeg hadde gått glipp av uten min hørselshemming…

Men noen ganger føler jeg meg så innmari funksjonshemmet, og da har jeg bare lyst til å legge meg ned og forbanne den dagen jeg ble født. Tirsdag forrige uke var en sånn dag. Neste år så skal vi velge en fordypning i samfunnsfag, og det er vel det hele studiet har jobbet seg frem mot. Jeg hadde tenkt til å velge globale studier, med fokus på samfunnskunnskap og geografi. Jeg hadde allerede begynt å planlegge, og tenke på bacheloroppgaver jeg kunne skrive rundt det temaet. Men på tirsdag så kom de og fortalte om studieturene i de ulike fordypningene. I globale studier så er det altså en seks ukers tur til Tanzania. Seks uker!? Jeg kan like så godt legge meg ned og dø med en gang. Etter bare to uker i India var jeg kjørt (klikk på linken for å lese om den opplevelsen), så hvordan skulle jeg kunne overleve seks uker.

Som om ikke seks uker er ille nok, så er tre av de ukene praksis. Jeg hadde praksis på skole for hørende barn dette skoleåret, og jeg orket nesten ikke å stå opp den siste uken. Hadde bare lyst til å ligge der i stillheten. Og denne praksisen var jo ‘lett’, med norsktalende elever, og ikke så veldig stor klasse. Jeg snakket med hun som har ansvaret for turen om praksisen, og hun sa det var en klasse der med hørselshemmede elever som jeg kanskje kunne være med, men uansett så snakker de ikke norsk tegnspråk. Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner til hvilket tegnspråk de bruker i Tanzania, om de har sitt eget, eller om de bruker f.eks. britisk. Uansett så strekker mine tegnspråkkunnskaper seg ikke veldig langt utover det norske.

Med andre ord, ikke en dans på roser akkurat. Siden den turen i såfall vil være obligatorisk så har jeg rett på tolk, men jeg merker jo at jeg blir sliten av forelesningene vi har selv om jeg har tolk. Jeg har tre timer skole fire dager i uka, ikke akkurat de store mengdene, men nok til at jeg blir sliten. Sier seg selv at ca. 16 timer hver dag i seks uker vil dra ut alt jeg har av mentale krefter, og sikkert litt av livslysten med på kjøpet.

Så denne uken har jeg følt meg funksjonshemmet. Og turen er ikke før om et år en gang.

Visste jo egentlig at turen ville være så lang, men tror jeg hadde fortrengt det fordi studiet var så spennende, og jeg ikke ville innse at jeg har mine begrensninger. 1. mars er fristen for å velge fordypning, og til tross for alt jeg har skrevet over så merker jeg at det er vanskelig å velge. Føler at uansett hva jeg velger så blir det feil, fordi at valget mitt baserer seg på hvor funksjonshemmet jeg vil føle meg, og ikke hva jeg aller mest vil. Per i dag så tror jeg at jeg kanskje skal bruke litt tid på å få tilbake interessen for historie, men skal gå noen runder til med mine ‘demoner’ og så får vi se hva som skjer 1. mars. A moment of truth.

 

Helt til sist vil jeg bare putte inn en stor takk til alle de menneskene som bidrar til at jeg i hverdagen kun er hørselshemmet, og ikke funksjonshemmet. Det er forelesere på høgskolen, flinke tolker, gode og støttende venner og ikke minst min fantastiske familie! 

Something about me

Legg igjen en kommentar

Tenkte dere trengte litt avveksling fra alle bildene jeg har lagt ut i det siste, så her kommer noen spørsmål jeg lånte fra Mariell. Spørsmålene var på nynorsk, og jeg tenkte at den bloggen her trenger litt  nynorsk så jeg har ikke gjort de om til bokmål, men jeg svarer på bokmål for nå har norsklæreren i meg tatt ferie.

kva dato som skal komma ser du fram imot?
Alle datoer fremover. Nå er det ferie, og eg skal bare gjøre alle de tingene jeg tenker jeg har lyst til å gjøre ellers i semesteret, som å lage slow food, lese Harry Potter, gå lange turer uten å ha noe jeg må rekker eller ha gjort, rydde rommet – som jeg alltid gjør når jeg er hjemmehjemme. Spesielt gleder jeg meg til i morgen for da kommer pappa hjem, og på søndag kommer broren min hjem og neste onsdag er det julaften!

spelar religion ein viktig rolle i livet ditt? kvifor eller kvifor ikkje?
Ja og nei. Jeg er ikke personlig troende, men synes religion er viktig. Folk skal ha lov til å tro på det de vil, eller ikke tro. Om personene rundt meg tror på Allah, Gud, Jesus, nirvana, Valhall så vær så god. Så lenge vi har respekt for menneskene rundt oss, og innser at folk har forskjellige behov når det kommer til tro så kommer man langt. 

er det noko du er snobbete om?
Hmm.. kanskje lettere om man spør noen andre, man blir jo litt blind for sånt selv. Men kanskje mat? Jeg er opptatt av gode råvarer, og liker å prøve nye oppskrifter og ting, og legger gjerne inn litt ekstra penger i matbudsjettet mitt hvis jeg trenger det.

sjokoladekake 013

kva fyller bokhylla hos deg?
Mye. Matblader/kokebøker, filmer, skjønnlitteratur og pensum. Fullt er det i hvert fall, bare spør de kassene med bøker jeg har i skapet som ikke har fått plass i hylla.

hatar du noko mat som folk flest likar?
Vil ikke si at jeg hater så mye mat generelt, men en del sjømat og en del grønnsaker står ikke høyt i kurs hos meg.

om denne veka hadde eit tema, kva tema skulle det vera?
Ferie

kva må du gjera denne veka som du helst skulle sluppe?
Kan ikke komme på noen ting. Det som var ‘fælt’ med denne uken har allerede vært (les: eksamen).

kva seier kleda du har på deg akkurat no om deg sjølv?
At jeg er fan av Harry Potter. Og at det er vinter/kaldt. Har nemlig på meg Ravnklo-ullgenseren min.

kva stoppar deg frå ei god natts søvn?
meg selv? I hverdagen så er det skolen, men i ferien så er det bare jeg som tenker at jeg vil stå opp tidlig og få gjort noe fornuftig, men som regel så sover jeg lenge.

kva er eit smykke du eig som du bryr deg ekstra om? kor kom det ifrå?
Jeg har to favorittsmykker. Det ene er en prestekrage(?) med «diamanter», som jeg fikk fra den ene familien i slekta. Det andre er et Harry Potter-smykke jeg fikk av mamma forrige jul.

kva er din favorittfrukost?
Dette semesteret har det vært yoghurt med granola. Men hvis jeg skal gå inn for å lage en fin frokost så vil det nok være nystekt brød/rundstykker, egg og noe godt kjøttpålegg. Ellers er jeg veldig glad i frokost i England, med ristet brød, tomatbønner og egg.

skriv om ein suvenir du har kjøpt eller fått.
Bare én?! Jeg har en hel kasse med suvenirer. Jeg er ekspert på å gi ting affeksjonsverdi. Men kan jo nevne Harry Potter-effektene jeg har kjøpt på ulike Englandsturer (noen som har tellingen på antall ganger jeg har sagt Harry Potter så langt?). Eller teppet mitt fra India – det fortjener en utbrodering. Den ene uken vår i India bodde vi i et misjonshus langt ute på den indiske landsbygda. Og det første natten fikk vi nesten ikke sove for det var så kaldt om natten. Murhus og ingen innlagt varme. Om dagen var det mange plussgrader og vi gikk i t-skjorte og shorts – eller egentlig så gikk vi i indiske drakter, men poenget er at det var varmt – men om natten så var det på med fleece, sokker og alt vi hadde. Så dagen etter når vi var inne i «byen» så gikk jeg på butikken og kjøpte et teppe. Og for et teppe! Det var så mykt, varmt og helt himmelsk. Så når uken vår var over så hadde jeg egentlig tenkt til å bare legge det igjen, det var jo gedigent og ville jo umulig få plass i bagasjen. Det hadde jo bare kostet meg 12 norske kroner, så var ikke akkurat noe tap. Men jeg tenkte at jeg kunne jo se om det fikk plass, for hadde gitt vekk noen av klærne mine til folk underveis på turen. Vet ikke hvordan det gikk, men det fikk plass i sekken bare jeg tok å brukte den ene vesken jeg hadde kjøpt og fylte den med ting ved siden av. Tilbake i Kolkata bestemte jeg meg for å kjøpe en sånn liten trillekoffert som man kan ha som håndbagasje, som jeg kunne ha teppet mitt i, samt tingene som var i veskene. Så resten av turen hadde jeg en ekstra trillekoffert til teppet mitt, og jeg må si – det var verdt det!

kva har du oppnådd i år som du er stolt av?
Vet ikke helt om man kan si at det er ‘oppnådd’, men synes jeg har utviklet meg som fotograf og tatt en del gode bilder (lov å skryte litt når det er jul vel?). Har vært på treningssenter, opptil flere ganger. Har jo gjort mye i år, men det er de to tingene jeg tenker på først når det gjelder ting jeg er stolt av.

kva var den siste tingen du søkte på på internett?
«biscotti oppskrift»

når var sist gong du var våken heile natta?
Forrige uke. Jeg hadde dårlig døgnrytme, siden jeg hadde sitti oppe lenge flere netter på grunn av eksamen. Og da klokka hadde blitt en del, så tenkte jeg at kanskje jeg kunne snu rytmen ved å være oppe hele natten, så da satt jeg hele natten og redigerte bilder og hørte på musikk.

something about you…

Legg igjen en kommentar

– På Snapchat sender jeg bilder av dobbelthake og grimaser. Små gleder som sjokolade og sol. Skoene mine mens jeg venter på buss eller mens jeg går for å ha noe å gjøre. Selfies når jeg føler meg fin. Lange avhandlinger du ikke rekker å lese før det er borte. Men alt dette sender jeg bare til de som deler av seg selv tilbake.

– Jul er kanskje den beste tiden av året. Alle tradisjonene vi har, som faller så naturlig for oss, men som ikke andre har. Lange kvelder og kos med familien. Gleden over å komme på den perfekte gaveideen. Spise julemenn når de kommer rett fra ovnen. Varmen fra vedovnen som slår mot deg i det du går forbi. Lys fra alle vinduer. Den barnslige gleden over gavene man får, og spenningen av å vente på julenissen. Spise så mye at man ikke orker mer, og så spise litt til.

– Lister er min lille «OCD». Jeg vil ha alt på lister – pent skrevet og systematisk satt opp. Om det er handlelisten, min plan for dagen eller andres plan for dagen, ideer til bilder, pensumlister, små huskelapper til meg selv spiller ingen rolle. Fint og ordentlig skal det være. I en perm har jeg lister for ting som skal skje helt frem til neste år. På bordet mitt ligger det lister jeg ikke trenger, men som jeg skrev likevel.

– Hvis jeg noen gang skal ha en tatovering, så tror jeg det blir en med tilknytning til Harry Potter. For meg så representerer det mye som er viktig for meg, som vennskap, tillit, å ha tro på seg selv, familie, og så mye mer. Og hvis jeg først skal ha en tatovering så må det være masse betydning bak det, og det er grunnen til at jeg kommer til å tenke i årevis før det skjer noe, om det skjer noe.

tatt

 

things that matter…

Legg igjen en kommentar

Da har jeg sitti og surfet meg gjennom The Burning House (igjen). For de som er ukjente med konseptet går det ut på å samle de tingene man ville reddet ut fra sitt brennende hus og ta et bilde av det. Jeg har seriøse problemer med det for jeg tar vare på alt som betyr noe for meg, så rommet mitt er som en utstilling av affeksjon og minner. Så tenkte jeg kanskje jeg kan klare det her i Bergen for jeg har ikke tatt med meg sånn ufattelig mye. Først tenkte jeg at det ville gå, men så bare «må jo ha med det, og det, det, det, og det, og ikke minst det, og det, det» og så videre. Plukket ut de mindre tingene (i størrelse) og tok et bilde, men skulle gjerne klart å ta med alle bøkene og filmene mine for eksempel i tillegg.

IMG_7867 - Kopi
1. Drillstaven min. Har to til hjemmehjemme, men denne er min favoritt.
2.Jamie Oliver, jamie hver dag. Skulle jo aller helst hatt med alt kjøkkenrelatert, men hadde ikke klart å bære alt på en gang, så da hadde jeg valgt denne boken, samt joseph joseph-bollene mine.
3. Et kort Connie har laget til meg, med et polaroidbilde av oss inni og det er det eneste bildet jeg har av oss sammen
4. Bilde av pappa og meg som liten
5. Min søster og jeg når vi var mindre
6. Min bror og jeg når vi var mindre
7. Leppepomade, jeg er rett og slett avhengig av denne.
8. Pudder. Grunnen til at jeg kjøpte denne pudderboksen er at mamma har/hadde en boks med samme mønster og da jeg så den så tenkte jeg på mamma, så da måtte jeg bare ha den.
9. Bildene mine. Om jeg redder dataen, CD’en eller harddisken spiller ikke så stor rolle, bare jeg har noe med bildene mine på.
10. McGee. Kan jo ikke la McGee brenne opp, så klart jeg tar han med meg.
11. Buttons. En med Hulken og en med Captain America. Den med Hulken er egentlig til Ingvild, men har ikke hatt mulighet til å gi den til henne enda.
12. Smykke som jeg fikk fra tante og onkel
13. «Always» Harry Potter-smykke jeg fikk fra mamma til jul.
14. Pass. Alltids greit å ha.
15. Bankkort og mobil. Hvis huset brenner ned kan det jo være praktisk å ha.
16. Fotoutstyret mitt (her representert ved et objektiv)
17. Bunad og bunadssølv

020914

Legg igjen en kommentar

– Hvordan så du ut for et år siden?

602776_10153146891540613_1780857554_n

– Når føler du deg ensom?
I sosiale sammenkomster hvor alle lydene bare blir til støy og jeg ikke skjønner hva som skjer

-Noe du har gjort i det siste som du er stolt over/fornøyd med?
Har begynt å trene. Forrige uke trente jeg fire ganger, og den ene gangen var to gruppetimer rett etter hverandre. Men tror ikke det blir fire ganger hver uke for å si det sånn, men skal prøve på hvert fall to ganger i uken.

– Current obsessions –
musikk: Five for fighting og Christina Perri
tv-serie: Supernatural (igjen) og Heroes
klesplagg: skjorter..men jeg har ingen, så tråler internettet for å finne den perfekte
mat: eplesyltetøy
ting: lister og planer for alt

– En jobb du aldri kunne hatt?
Gartner…fikk en plante av Guro og den var visstnok lett å holde i live, men virker som uansett hva jeg gjør så bare dør den litt og litt mer

– Noe som stresser deg?
Alt pensum jeg må kunne til eksamen..

-Tre grunner til at du står opp om morgenen?
Mer gøy å være våken, selv om det er deilig å sove.
Får mer ut av dagen jo tidligere jeg står opp.
Rastløshet.

– Noe du gleder deg til?
Jul. Ja, litt tidlig for det, men vi så en juleepisode for Supernatural og jeg fikk lyst på jul.
Mamma kommer til Bergen.
Til jeg er ferdig med den mursteinen av en pensumbok jeg jobber med nå.

– Stemte horoskopet ditt for forrige uke?
Vet ikke åssen jeg kan finne ut hva horoskopet for forrige uke var, men håper denne uken stemmer for da skal det visstnok være hyggelig i hjemmet og en fin tid for skolearbeid.

– Noe du skulle ønske du hadde akkurat nå?
Inspirasjon til å ta bilder