Som tidligere nevnt så bor vi inne på et område med blant annet en skole og en radio. På onsdagen (den 30.) besøkte vi disse to stedene før lunsj. Vi startet med Don Bosco School. Da vi kom dit hadde det fortsatt ikke ringt inn til første time så alle elevene var i skolegården. I starten fikk vi masse blikk, men de kom nærmere og nærmere. Noen turte etter hvert å komme bort, i dette tilfelle var det å komme bort synonymt med å ta oss i handa og si «Good morning ma’am» og så gå videre. Til slutt kom så og si hele skolen bort for å ta oss i handa så da var det bare å smile, smile, smile og si «good morning» tilbake. Mitt høydepunkt her var at noen av jentene som snakket med meg kom bort med en blomst til meg. Hvor koslig er ikke det? Jeg mistenker at de stjal den fra et av blomsterbedene,
men det snakker vi ikke om.
Så ringte det inn, og alle elevene stilte seg opp i rekker i skolegården. Rektorinnen stod oppe på et slags podie og ønsket alle en fin skoledag før hun introduserte oss. Så da måtte vi opp på scenen og
få blomster og applaus. Vi synes det er litt flaut å bli dratt opp på scener og få blomster, men vi begynner faktisk å venne oss litt til det nå, men skal bli godt å slippe det også. De fortsatte så med det vanlige programmet, med synging, bønn og ord for dagen. Etter at alle elevene hadde gått til klasserommene sine fikk vi beskjed om at vi bare kunne gå rundt i klasserommene og fortelle om oss
selv og om Norge. Silje, Line og jeg gikk sammen til fem forskjellige klasser og snakket med de, sang sanger og tok bilder. Som om vi ikke var nervøse nok hadde vi tre et TV-team som fulgte etter oss uansett hvor vi gikk. Det samme TV-teamet insisterte på å intervjue Line etterpå, og vi andre trodde vi slapp unna, men når de skjønte at jeg kunne bittelitt santali så kastet de seg over meg og fikk meg til å snakke santali og snakke om Gandhi, Dumka og India. Minn meg på å aldri snakke santali i nærheten av et TV-team igjen!
I friminuttet så kom det masse elever og skulle ha autografer?! Det var visst ei jente som hadde spurt Ananda om hun kunne skrive i boka hennes og Ananda sa hun kunne gjøre det etterpå når de var ferdig med å snakke om Norge, så i friminuttet kom ikke bare hun, men hele klassen og skulle ha autografene våre.
Fra Don Bosco gikk vi videre til Radio Dumka. De startet med å gi oss blomster og ønske oss velkommen. Lederen der fortalte litt om radioen og presenterte de ansatte. Ellen fortalte så litt om hvem vi var og hva vi gjorde i India, sånn at alle de ansatte skulle skjønne hvem vi var. Så fikk vi en presentasjon av radioen og hva de gjorde. De var nemlig ikke bare en radio sånn som vi trodde. De jobbet gjerne med store saker som helse, så de hadde store prosjekter hvor det kom leger og utførte helsesjekker på folk i en landsby, også fikk de legen til å fortelle litt på radio om hvor viktig det var. De kunne også arrangere bønnemøter, eller noe i forbindelse med kirkelig arbeid også laget de et innlegg om det som hadde skjedd der.
Etter presentasjonen ble vi med inn på redigeringsrommet, hvor en av teknikkerne viste oss litt av det han gjorde og spilte musikk for oss. Så fikk vi te og kjeks, også pratet vi litt om forskjellige ting med de ansatte før vi avsluttet med et stort gruppebilde av oss og de ansatte.
Dagens outfit (burde selvfølgelig hatt det i helfigur så dere hadde fått sett draktene ordentlig, men men). Synes de fremhever hvor trøtte vi ser ut, og ikke minst så viser det fram de fine, hvite armene mine så jeg får et eksotisk preg.
P.S. Dette er det som skjedde før lunsj, etter lunsj kommer i et senere innlegg.