I dag er det Alle hjerters dag, bedre kjent som Valentines day. Her i huset ble det feiret med pizza, hvor romantisk er ikke det? Blir kanskje hakket mer romantisk hvis jeg nevner at det var hjemmelaget hjertepizza?

Ellers kan jeg nevne at jeg kom hjem fra India i går. Så nå er jeg i en overgangsfase. Det vil si at jeg:
1. Prøver å venne meg til kulda, med andre ord gå med sokker, bukse og genser og ikke shorts, singlet og sandaler.

2. Komme inn i døgnrytmen. Jeg har lyst til å sove nå og det har jeg hatt lyst til i noen timer allerede. Trodde det skulle hjelpe å kunne sove litt lenge på morgenen, men nei. Jeg er trøtt…zzzZZzz…

3. Ikke overspise melkesjokolade og hjemmelaget syltetøy.

4. Ikke tømmer varmtvannstanken, veldig vanskelig når man ikke har dusjet i varmt vann på tre uker.

5. Har med meg ullteppe overalt. Sover med Dumkateppet mitt! Dere vil høre mer om Dumkateppet mitt senere altså. Sånn hundre ganger til.

Nå har vi vært i India i noe som (antageligvis) føles som en evighet og opplevd veldig mye. Jeg gleder meg til å fortelle om alle de tingene vi har sett og vise noen av de øyeblikkene vi har fanget for evigheten gjennom kameralinsen. Men først må jeg få lande. Komme hjem, sove i senga mi, venne meg til snø og kulde, være sammen med familien, pakke ut og spise noe så norsk som brødskive med pålegg på. Allerede når jeg skriver dette (23.januar) savner jeg hjemmelaget syltetøy.

Etter alt det så skal jeg ta med meg Alagesia* og sette meg i sofakroken og fortelle dere om India. Kort fortalt; ikke forvent tusen bilder og innlegg det øyeblikket jeg setter foten på norsk jord. Gi meg litt tid, jeg har ikke glemt dere, jeg vil bare gjøre det ordentlig og ikke i full fart fordi jeg «må».

I mens kan jo dere fortelle hva dere har gjort mens jeg har vært borte?

* Alagesia er min Lifebook/PC. Er så nerd at alt på dataen har fått navn etter steder eller ting i Eragonserien. 

I morgen reiser vi til India. Føles ikke så lenge siden vi satt og gledet oss over at det bare var 60 dager igjen og så videre. Men nå er det i morgen. I morgen?! Så i kveld skal jeg putte de siste tingene i sekken også bare sitte og se på den og lure på hvordan denne turen vil påvirke oss begge. Vi kommer nok begge til å forandres innvendig. Jeg vil bli rikere på kultur og opplevelser. Kanskje et lite arr på hjertet over all den smerten og lidelsen vi kommer til å se, men også med et plaster på fordi jeg tror menneskene der vil vise oss glede. Livsglede som man så sjeldent får se i Norge. Sekken min mister nok noen klær. En t-skjorte eller to. En bukse som jeg uansett hadde tenkt til å gi til Fretex finner kanskje en ny eier i India. I stedet skal den få klær kjøpt på en liten butikk i Kolkata og kanskje noen suvenirer og antageligvis et postkort eller to som aldri fikk en mottaker (Don’t worry – mange postkort vil også bli sendt).

Over til noe helt annet. Nå har jeg hatt denne nettsiden i en måned. I romjula skjedde det riktignok ikke så mye her, men fra første januar til nå har jeg postet minst et innlegg hver dag og jeg må si jeg synes at jeg egentlig har vært ganske flink i forhold til før hvor innleggene kom litt mer tilfeldig. Jeg ser også at de fleste av dere er innom hver dag, selv om dere ikke sier så mye, og det gleder jo meg og gir meg litt motivasjon til å prøve å skrive noe hver dag. Når jeg reiser på tur har jeg ikke med meg data, så blir nok ikke noe blogging her. Har derimot forhåndsskrevet noen innlegg som kommer innemellom. Men det jeg egentlig skulle frem til var; hva vil dere lese mer om når jeg kommer tilbake til Norge?

Vi har forresten en egen globalblogg som vil handle om turen til India. Har dessverre ikke fått nettadressen til den enda, men kommer nok info om den på http://bjerkely.fhs.no/