Bjerkelyliv
Legg igjen en kommentar
Forfatterarkiv: Ingrid Strand
En uke har gått
Mitt nye liv.
Når dere leser dette så har jeg kommet frem til Bjerkely. Er litt nervøs, både gruer meg og gleder meg. (Gleder meg til det faglige! Men gruer meg til det sosiale. Som alltid.) Aner ikke hvordan det er med internett der så lover ingen oppdateringer i løpet av dagen eller morgendagen. Enn så lenge ønsker jeg dere en fin søndag og en fin uke! Håper bare klesskapet der er stort nok til alt dette… Har vært kjempeflink til å sortere ut og ta med så lite som mulig synes jeg da. Bare pakket 5 kjoler til og med(?!). Så når jeg kommer hjem i ferien så skal jeg sette meg i skapet med alle kjolene og fortelle dem hvor mye jeg har savnet dem. 
Har fått instagram og wordfeud så gi meg deres brukernavn eller legg meg til. På instagram heter jeg istrand og på wordfeud heter jeg frk.ingridstrand. Forhåndsskrevet lørdag kveld. Har forhåndsskrevet et til som kommer i morgen, med mindre jeg får internett og kan fortelle om mitt nye liv.
In motion
De to nederste er det samme bildet, men med ulik redigering. Det er sånne hvite streker/prikker på bildene og det er regndråper. Kikket ut av vinduet og så sol og blå himmel, men rett over her var det tydeligvis en regnsky. Det aller øverste er foreløpig min favoritt. Har ikke helt bestemt meg for om jeg liker redigeringen på de to nederste og hvem av de to jeg i såfall liker best. Hva synes dere? P.S Hvis dere trykker på bildet får dere en større versjon av det
Gjærbakst med hjerter på
Dette er min torsdagssnack. Absolutt ikke feil. Bortsett fra å bake (og brenne) boller så har jeg fortsatt pakkeprosjektet mitt. Går ganske sakte om jeg får si det selv, men i det minste fremover. I morgen skal jeg ta siste dose på Hepatittvaksinen min (endelig!) og forhåpentligvis bli nesten ferdig med pakkingen. Mulig litt vel optimistisk, men det finner vi ut. God torsdagskveld til dere alle. Smil.
Empty
Lady A
Bilderas fra konserten med Lady Antebellum tidligere i sommer. Konserten var helt fantastisk og fullstendig verdt det! Har rett og slett ikke ord for hvor flott det var! Bare veldig mange superlativer med utropstegn etter! «Alle» har vel fått med seg by now at jeg fikk det ene plekteret til Dave Haywood?! 
Hillary Scott 
Charles Kelly 
Dave Haywood (som tydeligvis kan spille alt av instrumenter) 
Alle gitaristene i backing bandet og Dave Haywood (t.h.) 
2/3 av bildene mine er av Charles Kelly. Grunnene til det er 1. Han stod rett foran meg omtrent 90% av konserten. 2. Han er veldig kjekk 3. Han er den som synger mest og dermed er i fokus mest 
Redd og frustrert
Jeg er redd i møte med nye mennesker. Redd for å ikke forstå. For at de ikke skal like meg. For at de ikke skal forstå og vise hensyn. For at jeg i møte med andre skal føle meg enda mer utenfor. Jeg vil ofte heller gå alene enn med nye, fremmede mennesker. Jeg er redd for å si i fra. For at de skal tro at jeg dum. Så jeg fremstår heller som sjenert og innadvendt. Nikker, smiler og later som jeg forstår alle disse rare lydene de sier. Unngår øyekontakt. Virker opptatt. Jeg er redd for å være alene i mengden. Når alle andre ler og du prøver å ikke gråte. Prøver å ikke vise at «glem det» føles som en slag i ansiktet når alt du vil er å forstå. Jeg ler og fleiper bort dumme misforståelser. Prøver å finne på unnskyldninger for å komme vekk når hodet blir fullt av lyder. Når jeg blir så sliten av å prøve at hvert fiber i kroppen roper etter stillhet. Tom for energi. Tom for innsatsvilje. Frustrasjon over at folk ikke forstår hvor sliten man blir. At folk ikke forstår hvor alene man føler seg. At folk ikke forstår at en setning er nok til at man faller ut av hele samtalen. Men at en setning også er nok for å bli med i en samtale. Såfremt setningen ikke er «glem det».
Picnic in the sun
Prøvde virkelig å være litt flink med blogging, men istedet for bilder får jeg feilmeldinger så gikk ikke helt etter planen. Men nå er wordpress endelig lei av å være vrang (enn så lenge). Håper dere alle har hatt en flott helg!
IKEA
I går dro vi på IKEA bare fordi vi hadde lyst til å se på utstillingene. Finne drømmekjøkkenet, drømmebadet etc. Denne gangen var det ingen som traff meg midt i hjertet – med andre ord; de har tatt vekk drømmekjøkkenet mitt?!?! Uhørt. 
