For en liten stund siden (skjer så mye noen ganger at jeg rett og slett ikke får det inn på bloggen før sånn tre år etterpå. Kanskje ikke tre år da, men dere skjønner poenget) så arrangererte miljøarbeiderne lørdagsseminaret. Så de gjorde rett og slett om hele skolen til et Mariospill. Et brettspill omtrent med minigames, stjerner og hele pakken.
De to dagene jeg hadde day pass (dagspass på godt norsk) så var jeg på foredrag, og enda flere foredrag. Hørte på Chris Rainer, Erik Almås, Connie Imboden, Marja Pirilä for å nevne noen. På kveldene var jeg mer eller mindre sosial, leste litt bok, dro på kino med Trine og så på Oblivion.
Chris Rainer (til venstre)
Oh my! Turte egentlig ikke å gå bort til han, så gikk ut av salen og så sa jeg til meg selv «du kommer til å angre», så jeg snudde og gikk bort til ham. Mistet litt av motet underveis så ble litt dårlig engelsk og fjortisoppførsel, men anyway; jeg fikk autografen til Chris Rainer!
Var på foredrag med Erik Almås. Han vant nemlig fotografiprisen i år (og det skjønner jeg veldig godt), og derfor holdt han da dette foredraget. Som var kjempekjempebra. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg er en fan. Etter foredraget ba jeg Trine om å bli med bort, for jeg visste jo av erfaring at jeg kom til å bli nervøs, eller starstruck som det også heter, og da er det greit å være to. Så nå har jeg autografen til Erik Almås!
Vet at en fotograf tok bilde av oss når vi stod sammen med Erik Almås og jeg skal definitivt få tak i det bildet. I hvert fall prøve. Fikk e-postadressen hennes så det er håp. Hvis jeg får tak i det så skal jeg legge det ut så alle får se. Og ha det som skrivebordsbakgrunn. Og som mitt nye profilbilde på facebook. Eller ikke. Eller jo, det skal jeg. Vi får se.
Dette er det som er igjen av skoleåret.. Ni skoledager og to fridager. Eller de siste fire dagene kan vel knapt nok regnes med som skoledager for det er pakking og vasking på planen.
Det er så rart. Kan ikke en gang forklare hvor rart det er å være så nærme slutten. Trodde nesten at Bjerkelyåret skulle vare evig, og at vi skulle leve lykkelig alle våre dager. Men her er vi, ved veis ende, om elleve dager. På en måte gleder jeg meg litt, til sommer og ferie, til fremtidsplaner og utdanning, men det blir så rart. Her på Bjerkely er man i en slags boble, en egen verden, og nå skal vi sprekke boblen. Og de fleste vet jo at hvis en boble har sprekt så er det no way back. Så rart.
Kanskje derfor vi har fire avslutninger på elleve dager. Siste innspurt før alt faller fra hverandre. Må le litt også da, bare på Bjerkely at man har fire avslutninger. Internatavslutning, klasseavslutning, privat avslutning og skoleavslutning. Tror ikke jeg har fire kjoler i skapet en gang, får vel grave litt i pakkeeskene mine og dra frem en kjole eller to.
Så er det på tide å møte verden igjen. Men ikke før om elleve dager da, man kan rekke mye på elleve dager, i hvert fall her på Bjerkely.
F.V Connie Imboden, Morten Krogvold, random megafondame, Anne Lise Flavik og Bruno Ehrs
Ser dere «Hollywoodskiltet», jeg mener Nordic Light skiltet på toppen av åsen? Så kult!
På utstillingen til Marja Pirilä så hadde de laget camera obscura i bøtter, og andre former, som blant annet et øye som dere ser over.
Bjerkely sin utstilling og rosene vi fikk.
At tre dager (fire hvis du regner med hjemreisedagen) klarer å ha så mye innhold, men også så mye fritid fatter jeg ikke, men uansett så deler jeg det opp i to innlegg (minst). Disse bildene er fra den første dagen. Vi reiste fra Bjerkely klokken 06.00ish, sov oss gjennom landet til vi var i vest, i hvert fall prøvde å sove. Vel fremme pakket vi ut, spiste og gjorde oss klare for åpningen. Nordic Light begynner alltid med en vandring fra utstillingslokale til utstillingslokale. På hvert sted forteller Morten Krogvold litt om hva som er så flott med de som har utstilling der, og hvis utstilleren(e) er der så forteller de litt om arbeidet sitt, så klapper alle og vi går videre. På den måten får vi vite hvor alt er, hvem som er hvor og litt om hver fotograf. Ganske lurt egentlig.
Siden jeg kom hjem tidligere fra Nordic Light fikk jeg være med tegneserie og animasjon på Finnetunet; som er en del av skogfinsk museum. Det var mye mer interessant enn jeg hadde trodd, sikkert samfunnsfaglikeren (definitivt ikke et ord en gang) i meg som våknet til liv (etter en lang dvale, men det passer jo bra, nå som våren kommer). Etter på dro vi til midt uti Finnskogen et sted og grillet. Plutselig kom isbilden kjørende forbi, men forsvant før alle fikk kommet seg til veien, men noen nektet og gi opp og ble stående i veikanten og håpe på en lys fremtid. Plutselig hørte vi melodien og alle i veikanten hoppet opp og ned. Sjåføren må ha klødd seg litt i hodet av oss, men vi fikk kjøpt is. Første gang jeg har handlet fra isbilen. Det er en første gang for alt.
Connie skulle ta bilder til eventyroppgaven sin, men så hadde vi litt god tid så vi tok litt random bilder også. Først ble det masse random bilder av meg, så kom Liv og vi gikk sammen to og to, mens den tredje tok bilder. Til slutt kom vi i gang med fotoshooten. Jeg var assistent og måtte dermed også være rekvisitt; det vil si at i mangel på skog i studio skulle Liv late som om jeg var et tre. Var litt rart og stå der rett opp og ned og liksom være et tre, men jeg begynte i hvert fall ikke å le. Ikke så mye i hvert fall. Men da har jeg gjort det og.
Fotograf: Constanza M. L. Gonzalez
Til fotomaratonet hadde jeg en ide om at jeg ville ha noe magi i et bilde. Og siden dette er siste gangen vi har en seriøs oppgave så tenkte jeg «go for it!». Så da gjorde jeg det da. Så jeg spurte en heks jeg kjenner om hun kunne gjøre noe magisk for meg, som jeg da kunne ta bilde av.
Neida, jeg kjenner dessverre ikke så mange hekser så spurte Ingvild og benyttet meg av Photoshop. Beklager å ødelegge drømmen deres. Poenget mitt var egentlig at jeg brukte Photoshop. Jeg har aldri brukt Photoshop i hele mitt liv, så lærte litt nye skills (som jeg allerede har glemt igjen) og fikk litt hjelp da, men selve magidelen var det jeg som fikset. Skryter litt av meg selv når jeg først var i gang. Se så flink jeg har vært;
Modell: Ingvild Kristiansen
Foto: Ingrid Strand
Bøkene svever! Det er magi det! Eller Photoshop. Velg det du liker best,
De fleste fotoelevene på Bjerkely er nå på fotofestivalen Nordic Light i Kristiansund.
Bjerkely bidrar også med utstilling. Faktisk to utstillinger, vandreutstillingen som skal på «turne» i Norge hele sommeren har sitt startskudd her, og vi har en vandrende utstilling i tillegg. Forvirret?
Bjerkelyelevene har valgt ut et bilde som skal brukes til utstilling, dette bildet stryker vi på to t-skjorter. Den ene t-skjorten skal vi ha på oss under Nordic Light, så når vi går rundt vil folk se bildet vårt og kan kommentere det.
Den andre t-skjorten henger på en utstilling sammen med alle Bjerkelyt-skjortene. Denne utstillingen skal på «turne», som begynner på Nordic, og går blant annet til Skjærgårdsfestivalen.
Litt nervøs for hva folk vil si om bildet mitt, om de sier noe om det i det hele tatt da.
Når jeg kommer tilbake til Bjerkely vil jeg fortelle mer om hva som skjedde her og vise litt bilder, så stay tuned.
På mandager har vi frivillig valgfag på kvelden, og jeg satte meg opp på baking (selvfølgelig). Den første gangen bakte Lise og jeg scones (første gang for meg), mens Anne og Christian bakte sjokoladefondant. Andre gangen bakte vi cookies.
Her om dagen startet vi årets grillsesong på Bjerkely. Det regnet litt, men vi lot som ingenting og koste oss. Etter grillingen satte vi oss i stua og mimret litt fra året som har gått. Mye minner som aldri vil gå i glemmeboken. That’s for sure.
