Var ute tidlig en morgen, og brukte litt av tiden på å ta bilder. Siden jeg ikke hadde stativ måtte jeg ha høy ISO for å få nok lys i bildene, så derfor er bildene litt kornete. Men vi kan vel late som om det gir bildene litt sjarm? Vet ikke helt hvor treffende det er for oppgaven, men det jeg så når jeg tok bildene var jo omrisset av fjellene, husene og det lille lyset som skapte dette, men kameraet fanger opp lys annerledes enn mennesker. Synes likevel det var nok omriss og silhuetter til å bruke bildene, og håper dere kan leve med at de er litt i grenseland.

Hadde egentlig tenkt til å ha en litt høyere kameraplassering, så det ble litt ovenfra og ned og ikke nedenfra og opp som det ble her. Men var litt latskap involvert, og jeg stod heller på tærne enn å justere kameraet… og hvis man har tatt litt bilder så vet man at bevegelse i bildet gjør det uskarpt, og gjett hvem som ikke klarer å stå helt stille når man står på tå? Vel, svaret på det dekker kanskje mange mennesker, men i hvert fall meg. Uansett ble jeg fornøyd med resultatet på de bildene som faktisk var skarpe, selv om vinkelen skulle vært litt annerledes for optimalt resultat. Hva synes dere?

Å ha oppgaven selvportrett etter alle disse seriene med bilder av nettopp meg selv er litt smør på flesk, men jeg vil jo gjennomføre prosjektet så langt jeg rekker. Så da tenkte jeg å dele noen av de bildene som ikke passet inn i de andre seriene, for det er en hel del. De som har tatt bilder med meg som modell (Hei Connie!) vet at jeg vimser rundt og gjør mye rart når jeg er foran kameraet. Dere som ikke har hatt meg som modell vet jo ikke dette, for dere ser jo bare de fineste bildene (som regel), men de bildene utgjør bare 1-5% av bildene jeg tar. Jeg har ikke det genet som gjør at jeg er fokusert og seriøs over lengre tid, spesielt når jeg «bare» skal stå foran kameraet og ikke trenger å tenke på noe spesielt. Så da må jeg få ut litt rastløshet ved å ta litt andre bilder, og det er kanskje de bildene som sier noe om meg som person? Uansett så er det noen av disse «rastløsbildene» dere får servert til denne oppgaven.

Dere må begynne å bli lei av alle selvportrettene mine, men prøver å ikke bare ta bilder av ting og natur som jeg pleier og siden jeg ikke har et magisk skap jeg kan dra modeller ut av så blir det litt ensformig. Om ikke annet så er jeg hvert fall over halvveis i prosjektet nå. Når jeg lanserte prosjektet så sa jeg jo at jeg valgte å bruke høsten på det, og ikke som en månedsprosjekt. Men må si at det ble nesten som et månedsprosjekt likevel, skippertak er tydeligvis en ting innen fotografi også. En annen ting er jo at jeg startet prosjektet for litt mer kvantitet, og ikke nødvendigvis kvalitet, men jeg har prøvd å ha en viss kvalitet så føler jeg fikk litt av både kvalitet og kvantitet, og det må jo være bra.

Da jeg så denne oppgaven først tenkte jeg på lys i en annen farge, altså veldig konkret løsning på oppgaven. Men de siste kveldene har det vært storm på himmelen over Bergen og det har regnet, lynet og tordnet. Enda jeg elsker lyn og torden så kan jeg jo si meg enig at vært her har vært fælt og det ikke har fristet å gå ut. Men da jeg skrudde av lysene når jeg skulle gå å legge meg, så jeg hvordan gatelysene ute fikk regndråpene på vinduet til til å skinne som sølv og gull. Og selv jeg med mine manglende poetiske sans, ser poesien i at stormen «in a different light» ble til noe vakkert.