Kategoriarkiv: Blogg

Vinterferie 2015

Forrige uke hadde vi studieuke, som benyttet til litt vinterferie. Først var jeg hos bestemor og bestefar på Sunnmøre, sammen med mamma og pappa. Der har vi ikke internett, hvilket egentlig er veldig greit merker jeg. Vi spilte bridge, lette etter geo-cacher, spiste kaker, så ski-VM, leste bok og jeg jobbet bittelitt med skole.

Fra Sunnmøre reiste jeg til Trondheim for å besøke mine søsken. Der gikk vi litt rundt i byen i det fine været, spilte volleyballkamp mot IKEA sitt bedriftslag, var på Vitensenteret, var på Norsk Døvemuseum, jeg sydde meg et skjørt med Ragnhild som veileder, vi spilte kort, så på ski-VM og spiste kaker.

Den eneste gangen jeg tok frem kameraet var når vi var på Vitensenteret;

trondheim vitensenteret 001 trondheim vitensenteret 005 trondheim vitensenteret 011

A moment of truth

NB! Dette innlegget er ikke ment for å henge ut noen, klage på manglende tilrettelegging, etc. Da jeg opprettet kategorien «Et liv uten lyd» bestemte jeg meg for at jeg skulle vise alle sider av det å være hørselshemmet. Dette er et innlegg om en av ulempene, den såkalte baksiden. Hørselshemmede bruker krefter bare på å føre en helt vanlig samtale og når man er så kraftig hørselshemmet som jeg er så er hver samtale en utfordring. Noen ganger blir utfordringene for store og ting kan være problematisk. I stedet for å skrive et generelt innlegg om det har jeg valgt å skrive om en konkret hendelse fra mitt

Jeg, med min hørselshemming, er ikke funksjonshemmet når jeg er hjemme og leser en bok, eller når jeg lager mat. Jeg er funksjonshemmet når jeg ser på TV, når noen ringer meg, når noen gir en beskjed over høyttaler eller i folksomme områder med mye lyd, som f.eks. på en fest. Med andre ord, man er funksjonshemmet ut fra den situasjonen man befinner seg i.

Stort sett i hverdagen føler jeg meg ikke funksjonshemmet. Jeg er hørselshemmet, men ikke funksjonshemmet. For deg er det kanskje ikke en forskjell, men for meg så er det det. I situasjoner hvor jeg fungerer er jeg «kun» hørselshemmet, men i situasjoner hvor mine evner kommer til kort er jeg funksjonshemmet.

På skolen uten tolk er jeg funksjonshemmet.
På skolen med tolk er jeg hørselshemmet.

På telefonen med noen jeg ikke kjenner er jeg funksjonshemmet.
På telefonen med noen jeg kjenner er jeg hørselshemmet.

Jeg har ikke noe problem med å være hørselshemmet. Det er det livet jeg kjenner, og jeg kan ikke tenke meg noe annet. Tenk på alt jeg hadde gått glipp av uten min hørselshemming…

Men noen ganger føler jeg meg så innmari funksjonshemmet, og da har jeg bare lyst til å legge meg ned og forbanne den dagen jeg ble født. Tirsdag forrige uke var en sånn dag. Neste år så skal vi velge en fordypning i samfunnsfag, og det er vel det hele studiet har jobbet seg frem mot. Jeg hadde tenkt til å velge globale studier, med fokus på samfunnskunnskap og geografi. Jeg hadde allerede begynt å planlegge, og tenke på bacheloroppgaver jeg kunne skrive rundt det temaet. Men på tirsdag så kom de og fortalte om studieturene i de ulike fordypningene. I globale studier så er det altså en seks ukers tur til Tanzania. Seks uker!? Jeg kan like så godt legge meg ned og dø med en gang. Etter bare to uker i India var jeg kjørt (klikk på linken for å lese om den opplevelsen), så hvordan skulle jeg kunne overleve seks uker.

Som om ikke seks uker er ille nok, så er tre av de ukene praksis. Jeg hadde praksis på skole for hørende barn dette skoleåret, og jeg orket nesten ikke å stå opp den siste uken. Hadde bare lyst til å ligge der i stillheten. Og denne praksisen var jo ‘lett’, med norsktalende elever, og ikke så veldig stor klasse. Jeg snakket med hun som har ansvaret for turen om praksisen, og hun sa det var en klasse der med hørselshemmede elever som jeg kanskje kunne være med, men uansett så snakker de ikke norsk tegnspråk. Jeg må innrømme at jeg ikke kjenner til hvilket tegnspråk de bruker i Tanzania, om de har sitt eget, eller om de bruker f.eks. britisk. Uansett så strekker mine tegnspråkkunnskaper seg ikke veldig langt utover det norske.

Med andre ord, ikke en dans på roser akkurat. Siden den turen i såfall vil være obligatorisk så har jeg rett på tolk, men jeg merker jo at jeg blir sliten av forelesningene vi har selv om jeg har tolk. Jeg har tre timer skole fire dager i uka, ikke akkurat de store mengdene, men nok til at jeg blir sliten. Sier seg selv at ca. 16 timer hver dag i seks uker vil dra ut alt jeg har av mentale krefter, og sikkert litt av livslysten med på kjøpet.

Så denne uken har jeg følt meg funksjonshemmet. Og turen er ikke før om et år en gang.

Visste jo egentlig at turen ville være så lang, men tror jeg hadde fortrengt det fordi studiet var så spennende, og jeg ikke ville innse at jeg har mine begrensninger. 1. mars er fristen for å velge fordypning, og til tross for alt jeg har skrevet over så merker jeg at det er vanskelig å velge. Føler at uansett hva jeg velger så blir det feil, fordi at valget mitt baserer seg på hvor funksjonshemmet jeg vil føle meg, og ikke hva jeg aller mest vil. Per i dag så tror jeg at jeg kanskje skal bruke litt tid på å få tilbake interessen for historie, men skal gå noen runder til med mine ‘demoner’ og så får vi se hva som skjer 1. mars. A moment of truth.

 

Helt til sist vil jeg bare putte inn en stor takk til alle de menneskene som bidrar til at jeg i hverdagen kun er hørselshemmet, og ikke funksjonshemmet. Det er forelesere på høgskolen, flinke tolker, gode og støttende venner og ikke minst min fantastiske familie! 

Godt nytt år!

Da er vi i gang med det nye året og jeg sitter her med en kalender som er nesten tom. Håper på å fylle den med mange fine opplevelser og øyeblikk, både alene, med venner og med familie. Den første uken i hvert år så er vel alle overbevist om at dette skal bli det sunneste, morsomste, beste, sprekeste, mest fremgangsrike året noensinne. Prøver å ikke legge lista så høyt, men noen ambisjoner må man jo ha. Jeg er vel egentlig mest opptatt av å fortsette med de gode vanene jeg har begynt så smått på, samt være flinkere til å få mer ut av dagene. Etter litt erfaring så har jeg skjønt at man ikke får så mye ut av dagen hvis man bare sitter inne og ser på TV for eksempel. Håper også at alle dere føler at dere har et bra år foran dere, med eller uten store ambisjoner og løfter for hva det vil bringe.

Men et nytt år trenger vel ikke å bety at vi ikke ser bakover lenger? Jeg tenkte nemlig å se litt tilbake på blant annet feiringen i går. Jeg var hjemme med familien og det var ordentlig koselig synes jeg. Rolig dag med masse kortspill, og så en lang økt på kjøkkenet med matlaging før jeg endelig kom i mål og middagen kunne serveres et par timer senere enn jeg kanskje hadde tenkt, men veldig passe i forhold til resten av planene. Litt før klokken slo sine tolv slag gikk vi ut, så på rakettene på himmelen, fyrte av noen selv og avsluttet med stjerneskudd. Da vi kom inn igjen spilte vi spill, før jeg serverte kaker rundt klokken ett. Jeg hadde brukt dagen før på et stort og hemmelig kakeprosjekt, og det var flott å se at det smakte godt, og ikke bare så morsomt ut.

nyttårsaften 009 nyttårsaften 014 nyttårsaften 038 nyttårsaften 040 nyttårsaften 042

Capture 101 – ordinary beauty

Tok en litt ironisk vri på denne, For selv om ‘alle’ er enige om at naturlig skjønnhet er finest og at skjønnhet kommer innenfra, så stopper det oss ikke fra å påvirke vårt eget utseende med et tonn av sminke, så nesten så man kan si at det er det som har blitt «ordinary beauty» nå til dags. Håper dere ser den symbolikken i bildene, selv om det ikke kommer helt konkret til syne.

onsdag 10.desember 163 (2)onsdag 10.desember 169 (2)

I skumringen

I går tok Tone og jeg oss en gåtur i skumringen. Jeg måtte selvsagt ha med meg kamera, selv om det var mørkt ute. Rakk heldigvis å ta noen bilder før himmelen var altfor mørk, den tiden som det er «nautical twilight». Vet ikke hva det heter på norsk… Burde sjekke det opp, men det allmenne begrepet er kanskje blåtime, på vinterstid i hvert fall?

IMG_9231 IMG_9238 IMG_9244 IMG_9256 IMG_9269

førtiseks

Det er 46 dager igjen til jul. Førtiseks!? Jeg er heldigvis i gang med julegavene, og har jo begynt å kikke litt ekstra på ting i butikkene og tenke «det der ønsker jeg meg til jul». Tenkte jeg kunne dele noen ting som står på ønskelisten min i år og kanskje noen blir litt motivert/inspirert til julegavehandelen eller selv får noen nye ønsker til jul.

Ved å trykke på linkene kommer dere til nettbutikker hvor man selger disse tingene. Men det meste kan kjøpes i deres faktiske butikker. Og nei, dette er ikke et sponset reklameinnlegg eller noe sånn. Mer som ett elektronisk brev til julenissen (hei mamma).

1
// Servise fra Poul Pava // Servise i serien «Alv» fra Wik & Walsøe // Den blå delen av Cabo-serien fra Åhlens //Pastamaskin // Skjærefjøler //Kokebøker fra The Flying Culinary Circus // Kjøkkenvekt // Morter 

 Hvis noen lurer – på de stedene hvor jeg ikke har spesifisert noe, som på f.eks. kjøkkenvekt, så betyr det at jeg ønsker meg en kjøkkenvekt, men trenger ikke å være nøyaktig den som jeg har linket til eller har bilde av. Mens hvis jeg sier «den blå delen av Cabo-serien», så mener jeg den blå delen av Cabo-serien. Are we good? 

julegaveønsker1
// Kjøkkenmaskin // «Kjære» av Linnea Myhre // Jamie Oliver sine kokebøker 
//Klær //Vanntett kamera //Ekstern blits

 

#TBT – september

#ThrowBackThursday – hva skjedde i september i fjor, og året før der og året før der og…nei, det holder med tre år eller?

I september 2011 hadde jeg nettopp begynt mitt andre år på jusstudier. Tone og jeg hadde innført nytt konsept, «supertorsdag», hvor vi skulle finne på noe hver torsdag. En torsdag dro vi til Oslo, hvor vi blant annet dro på fredssenteret (selvfølgelig!).

september 2011

I september i 2012 hadde jeg begynt så vidt på folkehøyskole. Vi hadde hatt bli-kjent-uke og var nå i gang med våre første fotooppgaver, blant annet en hvor vi skulle leke med lys og lang lukkertid. Og disse spøkelsene da.

september 2012

I september 2013 hadde jeg begynt på lærerutdanning i Bergen. En helg var Ragnhild i byen på et opplegg og hun inviterte meg med og det var kos. Vi dro blant annet til Troldhaugen.

september 2013

When summer fades away…

Fremdeles en uke igjen av sommerferie, og siden ikke alle andre har sommerferie så sitter skjer det ikke så mye, hvert fall ikke så mye som er verdt å blogge om. Men hvis jeg summerer opp alt jeg har gjort i det siste så blir det kanskje et lite innlegg ut av det. Vi kan prøve i hvert fall.

To uker siden så hadde jeg mine siste dager hjemmehjemme, så pakket, bakte litt, møtte venner og gjorde litt småting som jeg hadde tenkt jeg skulle gjøre hele sommeren.

IMG_7107
Hadde Connie på besøk. Vi lagde «matchende» tatoveringer av noen sånne barnetatoveringer jeg hadde liggende fra en annen gang. Jeg pakket litt mens hun hørte på musikk og snakket om alt og ingenting.

Så reiste vi til Bergen. Flyttelasset mitt fylte hele bilen og Tone sitt bare var der inne mellom alt det andre…skulle tro det var hun og ikke jeg som hadde hoveddelen av tingene sine i Bergen allerede. Vi kom frem sent på kvelden, men Tone og jeg var litt gira for å endelig bo her så vi brukte natten til å pakke ut og ordne ting. Etter litt søvn dro vi ut til Lagunen for å kjøpe ting vi manglet i leiligheten mens pappa fremdeles var her med bil og handymanskills som man trenger når man skal fikse leilighet.

Om dagen er Tone på skolen, mens jeg gjør det jeg vil, som å sove lenge, surfe på internett, spille dataspill, osv. Etter skoletid så gjør vi ting sammen som å se på Supernatural og/eller andre TV-serier, gå tur i nabolaget eller dra på treningssenteret. Ja, du leste riktig; treningssenteret. Jeg har nemlig hatt min debut der. Skaffet medlemsskap der forrige onsdag og nå har jeg vært der to ganger. Heldigvis for meg er Tone erfaren med treningssenter og øser av sin kunnskap når det gjelder hvordan de ulike treningsapparatene fungerer og kommer med tips og forslag til styrkeøvelser og så videre.

leilig treningssenter
Bilder fra Instagram: rommet mitt i leiligheten og meg (og en random dude) på treningssenteret.

Kort sagt; jeg trives, og skal nyte å ha ferie i en uke til ved å lese litt Harry Potter, ha små prosjekter som egentlig ikke har noe formål annet enn å glede meg og/eller tidsfordriv, handle inn mer basisvarer når det gjelder mat. Er litt vanskelig å bake en kake når man ikke har annet enn egg, smør og melk.